Historier


Treff 1 til 16 av 16     » Se galleri

   

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
1
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von
Fyren
Kjøpmannsenke i Stavanger på 1700-tallet
Elise Karoline Sola Bringeland

Masteroppgave ved
Institutt for arkeologi, konservering og historie
UNIVERSITETET I OSLO
Våren 2016
 
2
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Datter av Morten Henrich Petersen von Fyren, f. 5. februar 1711, eier av Hvidingsø og Høievarde fyr, kjøbmann og stempletpapirforhandler i Stavanger, d. 9. juni 1765, g. 19. mai 1733 Christina Sophia Lauritzdatter Smith, f. 1. februar 1712, d. 12. februar 1788.

Av ett den 26. mai 1764 opprettet dokument sees hun å ha medført til fellesboet "arbeidet" gull til verdi 40 Rd., "arbeidet" sølv 60 Rd., kurant mynt 120 Rd., lær av silke, ull og lin 240 Rd., en beslått drakiste 10 Rd. og porselen for 30 Rd.

Etter Gabriel Kiellands død fortsatte enken, som i henhold til kgl. Bevilgning av 13. oktober 1780 blev sittende i uskiftet bo, hans forretninger under firma Birgitte Nyrop Slekten Kiellands. Hun beholdt også etter tillatelse av 7. samme måned forhandlingen av stemplet papir. Birgitte Slekten Kiellands sees å ha hatt temmelig vidstrakte forbindelser i utlandet. Hennes disposisjoner synes å ha vært mindre heldige, og, anføres det i et dokument "hendes Skibe bleve tagne af franske og engelske Kapere". Ved hennes død var derfor den av mannen etterlatte formue gått tapt.
 
3
Boyhood Memories of Sydney Kielland
Boyhood Memories of Sydney Kielland
 
4
Fant novelle om Kitty Kielland, side 1 av 2
Fant novelle om Kitty Kielland, side 1 av 2
(Christine) Kitty Lange Kielland 1843-1914
 
5
Fant novelle om Kitty Kielland, side 2 av 2
Fant novelle om Kitty Kielland, side 2 av 2
(Christine) Kitty Kielland 1843-1914
 
6
Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom 1699-1742
Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom 1699-1742
Datter av Gabriel Jacobsen Kirsebom, f. 22. mars 1673, borger til Christiansand, bosatt i Sogndal, begr. 7. desember 1744, g. 23. januar Guri Bjørnsdtr., f. 19. oktober 1678, d. 1. juni 1743.
 
7
Gabriel Kirsebom Kielland 1796-1854
Gabriel Kirsebom Kielland 1796-1854
6 år gammel ble han satt han i skole i Stavanger.Det var hans ønske å bli sendt til sjøkadettakademiet. Da det imidlertid på grunn av farens formuesforhold ikke kunne bli noe av det, fortsatte han å gå på skole i Stavanger, mens han samtidig fikk undervisning i matematikk, fransk og tegning. Han var flittig og begavet som elev. 1810 ble han sendt til Herulfsholm skole i Danmark, hvor det hadde lykkes få en friplass. Han ble dimitert til København universitet og tok examen artium der 1816.

Skjønt han hadde ønsket i noen semestre å høre forelesninger ved dette universitetet, reiste han etter morens ønske hjem igjen til Stavanger.
Følgende år ble han immatrikulert ved universitetet i Christiania, og tok 1818 andeneksamen med laud prae ceteris. Han begynte så det teologiske studium, likesom han også gikk i det filologiske seminarium og fulgte forelesninger i filosofi, kjemi, engelsk og fransk. For økonomiens skyld ga han samtidig undervisning. Var således 1821-22 huslærer på Bogstad for Grev Wedel-Jarlsbergs to sønner, og kunde
da yte sin bror Jan Theodor Kielland litt hjelp. Han sluttet seg til brødresosieteten i Christiania, og ble venn av dens forstander N. J. Holm.
Teologisk embedseksamen avla han november 1823 med karakteren haud illaudabilis, og fikk den samme karakteren for den homiletiske, men laud for den praktiske prøven.

Han ble sogneprest til Finnø 29. mars 1824. Hadde her flere unge gutter i huset, for å forberede dem til artium, bl.a. den senere biskop Andreas Grimelund. "Både i kirke og på husbesøk søkte han å ruske folk opp av den egenrettferdighetens søvn, hvori rasjonalismen dysset dem". Det ble vekkelse, og han begynte å holde oppbyggelse i prestegården, inntil biskopen nedla forbud, men gjennopptok dem under en ny biskop. På Finnø fikk han i stand et sogneselskap, med seg selv som formann, og skaffet folk frøsorter o.a.

Han ble 2. mars 1837 utnevnt til sogneprest til Lyngdal. Også der nedla han et stort arbeid, bl.a. mot den overhåndtagende brennevinsdrikkingen. Fra Brødremenigheten hadde han mottatt en sterk interesse for hedningemisjonen, og begynte tidlig å arbeide for den på Finnø. Ved stiftelsen av Stavanger misjonsforening 1826 - landets eldste - var han med. Likeså hadde han en stor del i stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap 1842, og ble en av dets første hovedstyres 4 rådgivende medlemmer.

1850 foretok han for sin helbreds skyld en reise i Tyskland sammen med sin hustru. Han kom forfrisket hjem, men sykdom meldte seg snart igjen, som han døde av. Hans hustru har satt ham, med hans stille men nidkjære og for den religiøse ånd i hans krets så betydningsfulle gjerning følgende smukke ettermæle:

"Han fremmet tro sin Herres Værk
Paa hver en Maade han vidste,
Hans Legem var svagt; hans aand var stærk
Han virkede til det sidste.
Men stille brændte den indre Ild,
Den slog ikke ud i Flamme;
Den var en Glød, saa hed, saa mild
Og stedse var den den samme;
Hvor helst blant de sorte Kul den laa,
Begyndte de strax at gløde,
Guds aand selv blæste med Kraft derpaa,
Og vækkede Liv av Døde."

Et utvalg av hans etterlatte brev m.m. ble 1922 utgitt av hans sønn Hjalmar under tittel: "En gammel prests efterlatte papirer". Han førte en utstrakt brevveksling med venner i Norge og utlandet, og oversatte fra tysk en verdenshistorie for skole og familier.
 
8
Gabriel Wilhelm Kielland
Gabriel Wilhelm Kielland
Student 1889.
1 år huslærer hos prost Sinding i Nannestad.
Cand. theol. 1896.
Sekretær i Stavanger Ynglingeforening.
Ble 1899 sekretær i Chr. Verein jung. Männer zu Berlin, Skand. Abteilung.
Kom mars 1903 til Vinger som pers. kap. hos sogneprest Holtermann, var senere kst. sogneprest der.
Ble 1905 pers. kap. hos prost Eckhoff i Bragernes, ble kst. sogneprest og fra 1906 hjelpeprest i Bragernes.
Ble 1911 sogneprest i Lårdal, 1918 sogneprest i Tynset. Fra 1921 tillike prost i Nord Østerdal prosti.
Ble 1926 sogneprest i Furnes.Han utga i 4 ½ år menighetsblad for Bragernes. 4 årganger prekener av ham har stått i Drammens Blad. Derav er 1 årgang utkommet i særtrykk i 4 - fire - eksemplarer, "en like så sjelden som etter sitt innhold udmerket publikasjon". Han har vært formann i skolestyrer, fattigstyrer, menighetsråd, diverse foreninger for indre og ytre misjon m.v., har vært fører for speidertropper og kretssjef for Østerdal krets av Norsk Speiderguttforbund, og har fått speiderutmerkelsen "Svastika".

Han ble 1927 rammet av en sykdom som gjorde ham invalid, gikk lenge med krykker, siden med to staver. Han kjøpte 1935 eiendommen "Fridheim" i Skedsmo til alderdomshjem.

Fikk etter ansøkning avskjed fra sitt embede 16. august 1935.
 
9
Ingrid Qvenlid Kielland 1893-1962
Ingrid Qvenlid Kielland 1893-1962
Datter av Arne Olaf Kvenild, f. 5. august 1862, sousjef i nordenfjeldske Kreditbank, d. 9. april 1909, g. 21. august 1889 Thora Johanne Widerøe, f. 15. juli 1866, d. 14. mars 1955.

Hun var litterært interessert, har skrevet ungpikebøker og noveller, samt aktuelle vers i dagspressen.
 
10
Jacob Kielland 1825-1889
Jacob Kielland 1825-1889
Oppholdt seg 1837 noen måneder i Gravesend og ble sjøkadett 1838. Secondlieutenant 1844. 1847-48 tjeneste i den franske marine.

Ved utbruddet av det slesvig-holsteinske opprøret ble han hjemkalt til å føre kommando over noen troppetransportfartøy i Malmø. Fra 1849 på skip med base i Fredriksværn, fra 1852 med base i Horten. Premierlieutenant 1856. Medlem av Hortens representantskap.

1863 overtok han en tredel av Ledaal med hovedhuset.
1866 avskjed i nåde fra marinen med kapteinløytnants grad.Etter å ha gjennomgått et kurs ved Ås høyere landbruksskole kastet han seg med iver over landbruket og drev Ledaal som mønsterbruk, deltok i landbruksutstillinger og i Landhusholdningsselskapets forhandlinger. Hagen ble omlagt i engelsk stil, flere forsøk ble satt i gang med oppdrett og dyrkning. Samtidig ble han direktør for Stavanger Sjømannsskole og ble innvalgt i byens formannskap, der han i flere år var ordfører.

1874-76 stortingsmann. Politisk utpreget konservativ, spesielt som motstander av forandringer i Grunnloven. 1883 fikk han trykt et foredrag "Kongens Sanctionsret belyst af Grundloven".

Medlem av Jærbanens direksjon og styremedlem i Stavanger Kemiske Fabrik og Stavanger Dampskibsselskap. Ridder av Svärdordenen.

Fra "Stavanger Amtstidende"s nekrolog: "Kaptein Kiellands Død vil vække store Savn ikke blot inden den enegere Familie- og Vennekreds. Ogsaa som Borger af vort Samfund vil hans Bortgang blive savnet, ikke alene paa Grund af hand personlige Dygtighet, men ogsaa paa Grund af hans Karakters Ærlighed og Retsind og hans ligefremme og usmiskede Væsen."
 
11
Jacob Nielsen Kielland
Jacob Nielsen Kielland
Etter foreldrene arvet han Eve i Heskestad 1 bismerpund smør, 1 bismerpund 3 merker smør i Saurdal i Sogndal, hvorav han solgte 18 merker til broren Lauritz, og 6 spd. korn i Hetland i Birkreim, bortbygslet 4. desember 1701. Han kjøpte dertil sammen med broren Lauritz 31. mars 1698 1 bismerpund 1 mark smør i Haneberg og bygslet 18. november 1695 den del av Nedre Løvaas med sletten som broren Ellef hadde brukt, samt 2. mars 1696 og 18. januar 1699 to anparter i Aarstad. Sr. Jacob Kielland, som (før 1691) hadde hatt borgerskap til Christiansand, synes å ha drevet ikke ubetydelig forretninger.

1693 skattet han til garnisonens underhold i Christiansand 6 Rd. - Høyeste skatt dersteds 24 Rd. og laveste 1 mark, og han hadde mange debitorer rundt i Sogndal og de tilstøtende distrikter.

1701 sees han med sin skute, 4 lester, å ha gjort flere reiser med fiskevarer m.m. til Christiania og Drammen. Han fungerte sammen med broren Lauritz som offentlig beskikket besiktigelsesmann og hadde befatning med havarisaker. Lykken sviktet ham imidlertid fullstendig.

24. august 1708 måtte han selge sitt hus og sjøhus i Sogndalstranden. 13. september s. å. solgte han en tredjedel i skibet "Giertrud Cecilia" for 200 Rd., og 21. november s.å måtte han også skille seg ved hva han hadde tilbake av jordegods. Av tingbøkene fremgår det at han bl. a. var kommet i gjeld til Sr. Tørres Christensen i Mandalen, og av tolder Jens Duns i Flekkefjord var han blitt forstrakt med penger "til hans Skibsrums Befordring til Dunkerchen". Han tok nu for noen tid bolig i Flekkefjord. Rettsprotokollen for Lister (Riksark. Nr. 2297 fol. 5) inneholder følgende tilførsel fra vårsaketinget på Fedde tingsted den 4de mars 1709:

"Jakob Nielsen Kielland, borger til Christiansand og boende i Flechefiord, frembkom og tilkiendegav hvor uløkelig hand nu i forbigagne Aar haver mist hans Skibsrum kaldet Dirche Zicilia paa Reise her fra ad Skotland, lad med Trælast, hvorudi han reddede den halve part, og for dette endnu staar i Debet: Tilforne, ligesaa uløkelig, ved Søen forlist een sin Farkost ved Landning, Er nu formedelst saadanne store anstød (disverre) geraaden i gield og saa slet tilstand, at hand fast ingen Raad eller middel veed til sin og børns ernæring, end sige at fortsette sin borgerlige handel og brug, som han hidtil haver stræbt at vedholde, men nu for hannem maa ligge øde; Dette alt i henseende allerunderdanigst at søge Kongel. Naade til nogen hjelp og Rædning igjen - og tilspurde hand nu samtl. Nærværende Almue, om dennem denne hans store modgang ej er bevist? Dertil de Svarede, at det noksom en hver er vitterlig, og beklagede derhos at hannem saa contraire er gaaen, saasom da hand sad med nogen tilstand i sit borgerlige brug, har hand bistaaet en hver som hannem søgt haver, med hvis hand nogenlunde har kunnet komme afsted, omskiønt hand selv hos mange haver taget skade og misbetaling - Herpaa hand
da et Tingsvidne af Retten var begierende".

Senere bodde han avvekslende i Flekkefjord og på gården Løvås i Sogndal. I 1712 sees han påny å være kommet noe til krefter, idet han da kjøpte en anpart, 28 merker smør, i gården Midbø. Han eiet nå også gården Egeland, 36 merker smør, i Heskestad. I 1717 opptrådte han som befullmektiget i havarisak. Han nevnes 1720 som værende østerpå og 1721 som "velfornemme borger" i et skifte i Sogndal. Død på Hvidbrandsøen ved Haugesund 4. desember 1726 og begravet i Haugesund kirke. Hans sønn Jan sier i sine opptegnelser, etter å ha omtalt farens død:" Der skal sig ingen af verden rose før hand i graven er komen haver hand som andre Syndere udi verden gud høyelig fortørnet saa maatte hand noch tit klage at herren hafde fuld skienchet hans beger som han sagde sig noch at haue fortient den som synes at kunde været klogere det maatte ønskes at vi af andris skade kunde blive viis."
 
12
Jan Jacobsen Kielland 1693-1765
Jan Jacobsen Kielland 1693-1765
I en familieopptegnelse fra slutningen av det 18. årh. anføres det at han i sin ungdom ervervet seg midler ved å seile rundt med en slupp og forsynte flåten med proviant under krigen med Sverige. Hvordan det enn kan forholde seg hermed, så kan det i hvert fall sees at Jan Kielland allerede tidlig har hatt noen kapital til sin rådighet.

4. desember 1721, da han nylig var blitt gift, festet han av sin svigerfar en grunn i Sogndalsstranden. Han nedsatte seg der som handelsmann, kalles 1729 velfornemme borger til Christiansand og tok tillike borgerskap i Stavanger. En av stiftamtmannen 14. juni 1727 autorisert regnskapsbok er ennå bevart. Hans virksomhet omfattet alminnelig kjøpmannshandel, pengeforretninger, skipsrederi samt fiske i Sogndalselven. Han ses bl.a. å ha hatt varige forbindelser på Bragernes, dit han avskipet fiskevarer. I et dokument, datert Stavanger 5. november 1743, ansatte han sin formue til ca. 3000 Rd.

Han eiet 1 bismerpund 3 merker smør i Saurdal, som 15. mars 1730 blev bortbygslet, og kjøpte derhos: 2. oktober 1732 2 bismerpund 6 merker smør i Nedre Aamot med odel og åsete, hvilken gård han allerede 1734 bortbygslet og 11. mars 1761 atter solgte; 4. mars 1737 1 mark smør i Gytland, solgt 10. november 1738, og 11 merker smør i Ytre Myland, solgt 14. november 1740; 8. januar 1741 1 løp 1 bismerpund 19 merker smør og 5. april 1743 17 merker smør i Haneberg, atter solgt 3. februar 1765; enn videre 2 bismerpund smør og 11 merker smør i Aarstad, solgt 19. mars 1744 og 29. mars 1753, samt 10 ½ merker smør i Øyestad, solgt 14. november 1748. Allerede 24. februar 1724 hadde han kjøpt 1/6 i Sogndal kirke for 113 Rd. Senere tilkjøpte han flere anparter, så at han kom til å eie 5/8 i kirken. 4/8 solgtes 18. desember 1765 for 370 Rd., mens 1/8 etter hans bestemmelse av sønnene blev skjenket sognets fattige 9. januar 1769.

De offentlige protokoller viser at Jan Kielland har sittet i temmelig utstrakt virksomhet, og at han ubetinget har vært stedets betydeligste handelsmann. At han også har nydt distriktets aktelse og tillit, synes å fremgå av de mange verv som verge og lagverge, som var ham overdratt.

På sine gamle dager opphørte han med handelen og tok bolig på Haneberg. Noen offentlig skifteforretning etter ham finnes ikke, men det er grunn til å anta at han etterlot seg en etter forholdene betydelig formue. Det er fra hans siste år oppbevart noen få opptegnelser, som tyder på at han har vært en meget religiøst anlagt mann.
 
13
Kitty Kielland, 100 år siden fødselen
Kitty Kielland, 100 år siden fødselen
Kitty Kielland 1843-1914
 
14
Om Gabriel Schanche Kielland
Om Gabriel Schanche Kielland
"Bestemt for Lærerstanden erholdt han ved private Informatorer syv Aars Undervisning i de døde Sprog; men Faderens aftagende Helbred gjorde Sønnens Hjælp ved Handlesforretningerne nødvendig, hvorved Afreisen til Academiet blev først udsat og senere opgivet. Foruden Veiledning hos Faderen i Handelskundskap og levende Sprog erhvervede han sig da tillige de nødvendige Indsigter i Lovkyndigheden."

Han tok borgerskap i Stavanger 2. april 1783 og drev i noen år egen forretning ved siden av at han bisto faren. 1788 fusjonerte de to firmaene under navnet "Jacob Kielland & Søn".Da faren døde arvet han et teglverk på Sandnes, skip og skipsparter, og en betydelig formue. Det var gyldne tider som nå begynte. De stadige krigene mellom England og Frankrike var gunstig for det nøytrale Danmark-Norge og til tross for at han, liksom faren, ikke assurerte skipene, gikk forretningene bedre enn for de fleste. I tillegg til handelsvirksomheten ga vervet som assuransekommisær betydelige inntekter under de urolige krigsårene, dels i forhandlinger med kaprere og innløsning av priser, dels i form av provisjon ved auksjoner over vrakgods. Da Danmark-Norge i 1801 også ble part i krigen var rederiets størrelse slik at Kielland hadde 1 bark liggende i Napoli, 3 brigger i Hamburg, St. Ubes og i embargo i Shields, mens 1 fregatt, 3 brigger og 1 galeas lå i opplag ved Stavanger. Fremgangen varte helt til et nytt krigsutbrudd 1807. På ett år ble det meste av flåten kapret, mye last gikk tapt og all handel stanset mer eller mindre opp.

Handelshuset overlevde krigen som ett av de få, ved kontrakter på eksport av fisk og hummer og ved smidig omgåelse av skatter og lisenser.
Tidlig hadde han en betrodd posisjon i byen. 1784 avanserte han fra stadsløytnant til sjef for borgervæpningen. 1786 ble han formann for byens eligerede menn, et verv som han beholdt uavbrudt i 35 år. 1788 representerte han byen ved kronprinsens forventede besøk til Kristiansand. med frie fullmakter. 1787 ble han britisk visekonsul. Den dobbelte stillingen som stadskaptein og visekonsul utnyttet han i 1793 og 1796 til å hindre engelske orlogsskip i å krenke landets nøytralitet, "nemlig i August 1793 da den engelske Fregat Dido under Comando af Sir Charles Hamilton, efter at have imod Territorial-Retten bemægtiget sig den franske Corsaire Le vrai Patriote af Dunkerque til Ankers en Mil udenfor Byen, sendte armerede Baade ind i Byen for at undtage sex der liggende franske Priser, og i Mai 1796 da Fregatten Pegasus under Comando af Capt. D. Onelly kom ind i Stavanger Havn og bemægtigede sig og havde allered besat det med en betydelig Ladning Sukker og andre vestindiske Varer til Hjemstedet Amsterdam bestemte og i Stavanger liggende tremastede Skib Zeevrugt; thi ved Overtalelse, rudsler og tilsynelatende militaire Tilberedelser ved det Byen tilhørende Batterie da besat med 10 Sexpundere, hvortil ikke havdes en Kugle, bragte han begge disse Fregat Commandeurs til at afstaa fra deres Forsæt, skiønt paa den Tid Pegasus kom til Stavanger en anden Fregat af samme Esquadre udtog fra Farsund et armeret hollandsk Skib og tvende franske Priser."

Ved urolighetene med England 1801 organiserte han borgervæpningen og innredet batteriene i hensiktsmessig stand. "Da Misvæxt i 1801 og 1802 og Vanskelighed for Tilførsel af Korn foraarsagede Mangel og Dyrtid i Stavanger Amt som i det hele vesten- og nordenfjeldske Norge, forsynede han uden mindste Fordel Byen og Distriktet med Korn, og det saa rigeligt, at Stavanger Amt kunde undvære og frabad sig den kongelige Understøttelse til Hjælp i Nøden, som de andre Amter begjærligen modtog. I 1807 ved Udbruddet af Krigen med England oprettede han ligeledes uden al Fordel Magasiner af Korn og Mel for Stavanger Amt og By og vedligeholdt samme, indtil Stiftsbefalingsmand Thygesons Magasin og siden Provianteringscommissionens Foranstaltninger gjorde videre private Bestræbelser heri overflødige. I 1808 byggede og udrustede han til Landets Forsvar paa egen Bekostning en Kanonjolle og en mindre Kanonslup. Hans Pengeudlæg under Krigsurolighederne til Kongens og Landets Tjeneste udgjør betydelige Summer; thi hans Kasse stod stedse aaben, naar uformodentlige Udgifter forefaldt, saavel til Søe- som Land-Etaten, Kystforsvaret og andet, og alt uden deraf at beregne noget over de udlagte Summer; kort sagt, han viste sig ved hver Anledning som en troe Kongens og Landets Mand, somholdt det for Pligt at virke alt mueligt til det Almindeliges Bedste." Belønningen kom i form av Kongens Gullmedalje for edel dåd 17. juni 1803, utnevnelse til kongelig agent med justisråds rang desember 1803, og Ridder av Dannebrogs orden 1809.

Gabriel var på flere måter en velgjører for hjembyen. Han tok seg av dens fattig- og skolevesen og var medlem av leseselskaper. Han virket for veivesenets oppkomst, for utvidelse og stadfestelse av Stavangers handelsrettigheter og privilegier, arbeidet for anskaffelse av fyrtårn på Hvidingsø og for tilveiebringelsen av tidsmessige losbåter.

Medlem av flere statlige kommisjoner. Da forliksvesenet ble opprettet 1795, ble han valgt til forlikskommisær som han fortsatte med 26 år inntil sin død - kommisjonen ble holdt hver lørdag i hans hus. Det siste år av sitt liv førte han en omfattende korrespondanse om spørsmålet at Norge skulle få sitt eget handelsflagg, og han har en stor del av æren for at saken ble gjennomført av Stortinget i 1821. Han fikk fornyet tillit som britisk visekonsul 1816, dessuten preussisk konsulatmandatar 1813, og hamburgsk visekonsul 1817.

Igangsatte 1799 byggingen av Ledaals til sommerbolig. Praktbygget sto ferdigstilt 1803, og var siden sete for en pompøs selskapelighet. På Ledaal opparbeidet han en betydelig boksamling, hadde en numismatisk samling, en etnografisk samling og en samling av gamle dokumenter og diplomer. Mye av dette har funnet veien til museer, universitetet og Riksarkivet. Han hadde svært dårlig helse, spesielt led han av blæresten.

Ved valget til Eidsvoldsforsamlingen var det et lengre sykeopphold som hindret ham fra å stille som kandidat. Innvalgt som Stavangers stortingsrepresentant 1815, men avsto fra vervet. Likevel hadde han et medfødt godt humør, han har vært en fortrinnlig selskapsmann og avholdt i sine omgivelser. Hans stilling bragte ham også uvenner, og det forekommer enkelte uttalelser som tyder på at han med sitt noe avmålte, selvsikre vesen kunne virke mindre sympatisk på fremmede.

Ved hans bortgang ble "Jacob Kielland & Søn" regnet som landets førende handelshus. Begravelsen ble gjennomført i en overmåte pompøs seremoni. Det finnes flere etterlatte silhuetter, og ett oljeportrett antagelig fra 1787.
 
15
PDF-FIL: Fant novelle om Kitty Kielland
PDF-FIL: Fant novelle om Kitty Kielland
Fant novelle av Kitty Kielland

(Christine) Kitty Lange Kielland 1843-1914
 
16
Sydney Kielland's Beloved Uncle - Frank N. Laughlin
Sydney Kielland's Beloved Uncle - Frank N. Laughlin
 


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2022.

Redigert av Slekten Kielland.