Del Skriv ut Legg til bokmerke

Historier


Tre:  

Treff 1 til 50 av 348     » Se galleri

    1 2 3 4 5 ... Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Info   Linket til 
1
'La oss si' - Klubbavis for Lions Club Langhus-Siggerud
"La oss si" - Klubbavis for Lions Club Langhus-Siggerud
EKSTRANUMMER 2020
Eier av original/Kilde: Lions Club Langhus-Siggerud
Dato: 2020
 
2
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von
Fyren
Kjøpmannsenke i Stavanger på 1700-tallet
Elise Karoline Sola Bringeland

Masteroppgave ved
Institutt for arkeologi, konservering og historie
UNIVERSITETET I OSLO
Våren 2016
Eier av original/Kilde: Elise Karoline Sola Bringeland
Dato: 2016
 
3
Aagot Kielland
Aagot Kielland
Middelskoleeksamen 1892.

Ansattes 1900 som korrekturleser i Trondhjems Adresseavis, hvor hun senere overtok arbeidet med arkiv og klisjeer og dessuten gjorde en del oversettelsesarbeid..

Fikk ved avisens 175-års- jubileum i 1942 Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Ingen barn.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
4
Aagot Vogt Kielland, født Aagot Fougner 1870-1955
Aagot Vogt Kielland, født Aagot Fougner 1870-1955
Datter av Albert Cato Fougner, f. 25. juli 1844, journalist i Amerika, senere rentier i Paris, d. 23. juni 1923, g. 4. desember 1869 Mathilde Charlotte Augusta Selmer, f. 28. desember 1850, d. 22. juni 1931.

Gikk klosterskole i Paris.
 
5
Adalbert Stuber Kielland 1879-1956
Adalbert Stuber Kielland 1879-1956
Student 1898.

Var et par år på arkitektkontor, deretter ved Technische Hochschule zu Charlottenburg 1899-1903.

Var deretter på arkitektkontor i Berlin og Düsseldorf.

Reiste 1906 til Buenos Aires hvor han var til 1911, herav 2 år med eget kontor.

Vendte så hjem til Norge og ble bygningsinspektør ved statsbanenes arkitektkontor.

Var fra 1918 bygningsinspektør i Kristiania kommune og ble 1928 bygningssjef i Oslo.

Fratrådte etter eget ønske 1944, fortsatte etter frigjøringen mai 1945 i stillingen til 1. oktober 1945.

Solgte sin eiendom i Oslo og dro 1946 til sønnen Carl Anton i Tanganyika.

Kjøpte 1952 en mindre eiendom utenfor Arusha.

Han har i studieøyemed gjort reiser i Sverige, Danmark, Italia, Frankrike, Belgia, Nederland og England, har på syd-Georgia oppført verdens sydligste kirke, og har reist i Patagonia og Chaco i Argentina.

I Afrika har han reist mye, bl. a. med buss og tog fra Arusha til Kapstaden 1949. Fulgte derfra et hvalkokeri hjem til Norge på besøk.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
6
Agnes Elisabeth Kielland-Brandt 1919-2014
Agnes Elisabeth Kielland-Brandt 1919-2014
Lisbeth blev nysproglig student i 1938 fra Øregaard Gymnasium, der lå i bekvem afstand fra forældrenes hus på Frølichsvej 37 i Ordrup. Fra nov. 1938 til maj 1939 gik Lisbeth på Silkeborg Husholdningsskole og gennemgik derpå 1939-43 uddannelsen på N. Zahles Seminarium i København til lærerinde.

Hun fik et vikariat på Forskoleseminariet i Vejle 1943-44, og derefter flere vikariater på skoler i Gentofte Kommune og blev til sidst fastansat på Tranegaardskolen i Gentofte med fagene engelsk og håndarbejde. På Tranegårdsskolen underviste hun i mange år. Lisbeth læste engelsk på Københavns Universitet i et par år, til 1.del, men valgte ikke at gå til eksamen.

Lisbeth traf den kinesiske Sai-Chiu Van, sin senere mand, første gang i juleferien 1943. Van boede som studerende på Nordisk Kollegium sammen med en kammerat til hendes storebror Jørgen. Efter en december-gåtur kom Van, Jørgen og kammeraten inden om på Frølichsvej, og de to unge mødtes. Lisbeth og Van blev gift d. 28. marts 1945. Lisbeth og Van fik tre børn: Lissen (født 1946), Bent Caspar (født 1949) og Hemming (født 1956).

Familien boede i Lundingsgade på Østerbro i København frem til ca. 1952, hvor man flyttede til Ordrup Jagtvej. Omkring 1960 overtog familien Lisbeths forældres hus på Frølichsvej i Ordrup nord for København.

Den 9. februar 1953 fik Van og dermed også Lissen og Bent dansk statsborgerskab.

Lisbeth har alle dage været ferm med sine hænder og har både strikket og slebet sten. Derudover har hun i flere årtier gået på vævekursus og havde i en årrække en stor vævestol stående i et værelse på 1. sal i sit hus, hvor hun vævede stof til stolesæder, viskestykker, tasker og gulvtæpper med stor dygtighed.

Lisbeth og Van blev separeret i 1970'erne og senere skilt.

Lisbeth kom på plejehjem i Gentofte ved København, hvor hun døde januar 2014. Hendes urne blev nedsat i familiegravstedet på Væggerløse Kirkegård på Falster.
Eier av original/Kilde: Katrine Kielland-Brandt
 
7
Aksel Kielland Prestrud
Aksel Kielland Prestrud
Artium 1929. Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høyskole 1934.

Ansatt ved Hermetikkindustriens Laboratorium, Stavanger, 1934-35. Privatassistent ved fysisk institutt i Trondheim 1935-36. Ansatt ved Falconbridge nikkelverk, Kristiansand, 1936-40, og ved Electric Furnace Products Comp. Ltd., Sauda 1940-48. han reiste 1943 til Sverige, derfra til England 1944 og videre til Amerika.

Var medlem av den norske regjerings industrikomite i London og New York 1944-45. Var fra 1948 råjernsjef i A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana.
Direktør adr. Sauda. Styremedlem i Meraker Smelteverk 1967 1970.
 
8
Albert Cato Fougner Vogt Kielland 1902-1963
Albert Cato Fougner Vogt Kielland 1902-1963
Artium 1921.

Bygningsingeniør fra Norges Tekniske Høyskole 1926.

Reiste følgende år til U.S.A. hvor han to år praktiserte som landmåler i Newark og Forked River, N.J., var deretter konstruktør i New York og Baltimore til 1932.

Vendte da hjem til Norge og var ansatt ved Thor Furuholmen entreprenørfirma i Oslo til 1937, var byggeleder i Trondheim et år og bestyret derpå entreprenørfirmaet Christie & Opsahls kontor i Odda til 1940, da han ble kommuneingeniør og brannsjef i Odda.

Ble i denne stilling til 1946 da han startet egen Entreprenørforretning samme sted. Han har bygget det meste av større bygninger i Odda etter krigen, hadde hovedentreprisen for Sjøkrigsskolen i Bergen, Ulvik kommune elektrisitetsverk, Fylkessykehuset på Voss, og de første byggetrinnene ved utbyggingen av Fyllingsdalen drabantby i Bergen.

I tillegg en lang rekke andre oppdrag for Forsvaret, spesielt i Hordaland, men også for kjeden av linkstasjoner langs kysten av Finmark.

Var aktiv idrettsmann i mange år. Formann i N.T.H. idrettsforening 1923-24. Idrettsmerket i gull.

Entreprenørfirmaet ble etter hans død solgt til "Høyer Ellefsen" i Bergen.
 
9
Alexander Lange Kielland
Alexander Lange Kielland
Bibliografi

1878 Paa Hjemveien (drama)

1879 Novelletter (kortprosa)

1880 Garman & Worse (roman)

1880 Nye Novelletter (kortprosa)

1880 For Scenen. Tre Smaastykker (drama)

1881 Arbeidsfolk (roman)

1881 Else (roman)

1882 Skipper Worse (roman)

1882 To Novelletter fra Danmark (kortprosa)

1883 Gift (roman)

1884 Fortuna (roman)

1886 Sne (roman)

1886 Tre Par (drama)

1887 Sankt Hans Fest (roman)

1887 Bettys Formynder (drama)

1888 Professoren (drama)

1890 Forsvarssagen (essays)

1891 Jacob (roman)

1891 Mennesker og Dyr (essays)

1905 Omkring Napoleon (essays)

https://www.nrk.no/kultur/kielland_-alexander-1.527347
Eier av original/Kilde: https://www.nrk.no/
 
10
Alexander Lange Kielland
Alexander Lange Kielland
Gikk på Stavanger katedralskole; student 1867, cand.jur. 1871.

Ble eier av Malde teglverk ved Stavanger 1872, som han drev til 1881. Han fikk der godt kjennskap til det praktiske liv og arbeidernes vanskelige kår.

Alt med skuespillet "Paa Hjemveien" (1878) stilte han seg på venstre fløy i kulturkampen. Sitt gjennombrudd fikk han med "Novelletter" (1879), hvor hans elegante, poengterte stil med ett slag plasserte ham blant våre fremste prosaforfattere. "Nye Novelletter" (1880) og "For Scenen. Tre Smaastykker" (s.å.) var nye bidrag til det området han alt hadde erobret. I 1880 kom romanen "Garman & Worse", en mesterlig skildring fra hans fødeby, fylt av motsetningen mellom rikdom og fattigdom, mellom gammel og ny tid, snart lyrisk, snart satirisk. I "Arbeidsfolk" (1881) gir han en bitende skildring av byråkratiet, og like sterk forargelse vakte han med "Else". "En Julefortælling" (1881) er et angrep på kristelig-moralsk hykleri. Etter disse to bøkene kom "Skipper Worse" (1882) som en overraskelse. Romanen gir et kulturhistorisk tidsbilde fra Stavanger i første halvpart av 1800-tallet, og samtidig en forståelsesfull og sympatisk skildring av haugianernes kamp mot statskirken. "To Novelletter fra Danmark" (1882) inneholder en av hans krasseste sosiale noveller og en av hans mest artistiske. I oppdragelsesromanen "Gift" (1883) gikk han til angrep på latinundervisningen og det offisielle hykleri, samtidig som han gav et ypperlig bilde av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold, og i fortsettelsen, "Fortuna" (1884, filmatisert for fjernsyn 1993) skildrer han økonomisk krise og angriper forretningshumbug. Ingen samtidig norsk forfatter hadde så konsekvent kjempet for den politiske frigjøring; men det fantes også mange innen venstrepartiet som vanskelig kunne forsone seg med hans moralske og religiøse frisinn. Da Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie 1885 sendte inn til Stortinget et forslag om å gi ham diktergasje, ble bevilgningen nektet med tilslutning av Johan Sverdrups regjering. Den kvasse striden om dette spørsmålet mellom de moderate og pietistiske representanter innen Venstre på Vestlandet og de mer liberale venstregruppene, klarla et motsetningsforhold som lenge hadde vært merkbart innen partiet, og bidrog til delingen i det moderate og det rene Venstre. Kielland deltok ikke personlig i striden som ble ført om hans virksomhet, men i "Sne" (1886) angrep han den konservative statskirkekristendom og i "Sankt Hans Fest" (1887; filmatisert 1947) vestlandspietismen. I denne perioden kom også lystspillene "Tre par" (1886) og "Bettys Formynder" (1887), der han tar forbehold overfor kvinnefrigjøringen, dessuten den politiske komedien "Professoren" (1888).

Bodde i Frankrike 1886-88.

Overtok fra nyttår 1889 redaksjonen av Stavanger Avis, men oppgav bladet etter ett år. En artikkelserie om Forsvarssagen, som vendte seg mot den konservative rustningsbevegelse, kom som særtrykk 1890. Selv om han var demokrat og venstremann, var det mangt ved utviklingen som frastøtte ham, og i romanen "Jacob" (1891; filmatisert 1940) tok han fatt i parvenygenerasjonen.

Han ble høsten 1891 borgermester i Stavanger og 1902 amtmann i Romsdal.

I denne tiden ga han bare ut "Mennesker og Dyr" (1891), en samling småstykker, og "Omkring Napoleon" (2 bind, 1905), som i mange partier er skrevet med ypperlig stilkunst.

I Reknesparken i Molde ble det 1907 avduket en byste, modellert av P. S. Krøyer.

Bauta ved Aarre kirke på Jæren reist 1924.

På Stavanger torg ble det 1929 avduket en statue, modellert av billedhuggeren M. Vigrestad.

Hans brev, i seg selv fine små kunstverk, er utgitt av flere, bl.a. av F. Bull (1949, i utvalg 1969); en fire binds utgave ved Johs. Lunde (1978-82).

Utvalg av hans artikler fra Stavanger Avis er utgitt ved E. O. Risa ("En Svøbe for Byen", 1983; "En Fornøielse for Landet", 1984; "Landet paa Ende", 1985).

Kiellands opptegnelser til en selvbiografi er utgitt ved Ø. Anker ("Agerhøns med Champagne", 1983) og et utvalg av hans reisebrev ved O. Apeland ("Løvene i Fontainebleau", 1992).

Hans samlede verker er utgitt flere ganger, bl.a. en standardutgave i fem bind ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes (1919).

Biografier: G. Gran: "A. L. K. og hans samtid" (1922); O. Storstein: "K. på ny" (siste utgave 1949); F. Bull: "Omkring A. L. K." (1949); N. E. Bæhrendtz: "A. K.s litterära genombrott" (1952); Johs. Lunde: "A. L. K. Verdiarv og budskap" (1970) og "Liv og kunst i konflikt, A. L. K. 1883-1906" (1975); O. Apeland: "A. L. K.s romaner" (1971); J. Riis: "A. L. K. Mennesket bak dikteren" (1973); B. Hallgren: "Skitt eller kanel" (1987); M. Nag: "Nytt lys over A. L. K." (1990); T. Obrestad: "Sannhetens pris" (1996); E.O. Risa: "Mannen i speilet. A. L. K. i Stavanger 1888-1902" (1999), T. Rem: "Forfatterens strategier. A.K. og hans krets" (2002), G. Skadberg (2002).

Ridder av St. Olavs Orden.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
11
Alfred Kielland
Alfred Kielland
Oppholdt seg 1856-60 i Tyskland hvor han i Darmstadt og Karlsruhe utdannet seg som bygningsingeniør.

Etter å være vendt tilbake til Norge arbeidet han noen måneder ved jernbaneanlegg, og ble 1861 assistent hos stadsingeniøren i Trondhjem.
Ble i denne stilling til 1872, men var permittert 1869-71 og gjorde da tjeneste som assistentingeniør ved undersøkelsene for Christiania - Drammensbanen.

Ble 1872 seksjonsingeniør ved anlegget av Rørosbanen og ledet 1875 noen måneder undersøkelser for Meråkerbanen.

Kom 1876 til Hamar som distriktssjef ved anlegget av Hamar - Eidsvollbanen, fullført 1881, og var deretter baneingeniør samme sted.

Ble 1891 overingeniør ved Kongsvinger - Flisabanen, ved hvis åpning 1. november 1893 han av H.M. Kongen ble overrakt St. Olavsordenens ridderkors av første klasse for fortjeneste av jernbanevesenet.

Var deretter beskjeftiget med forarbeider til Christiania - Gjøvikbanen, og ble desember 1895 ansatt som overingeniør ved anlegget av den.

Var fra 1904 hovedkasserer i Norges Statsbaner, til han tok avskjed 1914.

Han ble 1882 teknisk konsulent for "Den almindelige Brandforsikringsindretning", og valgtes 1894 som medlem av dennes representantskap.

Var i 25 år medlem av direksjonen for Lovisenberg diakonisseanstalt.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
12
Alfred Kielland 1906-1995
Alfred Kielland 1906-1995
Middelskoleeksamen 1922.

Forlot 1924 gymnasiet og gikk i malerlære som forberedelse til utdannelse som interiørarkitekt. (interior decorator).

Reiste 1926 til Amerika, hvor han ble utdannet i dette fag hos et firma i bransjen i Seattle, til 1928.

Ansatt som tegner ved avdelingen for innredning i den største møbelforretning i det nordvestlige Amerika til 1930.

Måtte på grunn av depresjonen i 30-årene ernære seg som maler, til han 1940 nedsatte seg som interiørarkitekt i Renton, Wash. Han har tegnet og utført dekorasjoner og innredning av tallrike klubber, teatre og privatboliger.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
13
Alfred Richard Kielland 1935-2015
Alfred Richard Kielland 1935-2015
Eksamen fra Renton High School, Washington 1954.

Uten teknisk utdannelse konstruerte han flere drag-racere.

Hans bilkonstruksjon "SWEET 16" fikk spesiell omtale i "Hot Rod Magazine" omk 1966.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
14
Andreas Andersen 1879-1945
Andreas Andersen 1879-1945
Sønn av sogneprest Anders Anderssen, f. 10. januar 1845, d. 22. september 1913, og h. Ingeborg Andrine Jordbræk, f. 24. oktober 1844, d. 6. januar 1895.

Sjøoffiser 1900.

Eksamen fra Sjøkrigsskolens øverste avdeling 1903.

Premierløytnant 1903.

Tjenestegjorde ved 2. sjømilitære kommandodistrikt, i Sjømilitære Korps samt Marinens Håndverkskorps, foruten i forskjellige stillinger på Marinens fartøyer, inntil han 1909 ble sjef for Marinens befestningsanlegg på Oscarsborg.

Under nøytralitetsvakten under første verdenskrig var han 1916-19 sjef for forskjellige torpedobåter i Vestlandseskadren. Var deretter igjen sjef for befestningsanleggene på Oscarsborg til 1928.

Nestkommanderende på P/S "Eidsvold" 1921-22 og 1924. Deltok i en rekke tokter i hjemlige og fremmede farvann. Avanserte efterhvert til kommandørkaptein.

Var fra 1928 kun tjenestepliktig i krig.

Overtok april 1940 frivillig bestyrelsen av torpedoavdelingen på Oscarsborg. Torpederte den tyske krysser "Blücher", som hadde de høyeste tyske militære og sivile okkupasjonsmyndigheter ombord. Dekorert med krigskorset.

Han var fra 1919 disponent for A/S Hvistendal kullforretning i Drøbak. Kst. under ledighet 1924-25 som overlos i søndenfjeldske distrikt, losoldermann og havnefoged i Drøbak.

Fra 1927 losoldermann og mønstringsmann i Drøbak.
 
15
Andreas Hauge Kielland 1884-
Andreas Hauge Kielland 1884-
Artium 1902.

Krigsskolen 1903.

Cand. Theol. 1908.

Etter en kortere tid å ha bestyret soldaterhjemmet på Voss, ble han 1909 sjømannsprest i Gulfhavnene, med bopel i Mobile.

Ble 1916 tredjeprest i Skjeberg, men måtte året etter slutte i prestegjerningen på grunn av sykdom.

Senere bosatt ved Halden.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
16
Andreas Kielland Andersen, Rygg 1909-1999
Andreas Kielland Andersen, Rygg 1909-1999
Artium 1927.

Til sjøs i 1929, da han ble antatt ved Sjøkrigsskolen i Horten.

Løytnant 1932.

Utdannet som ubåtoffiser 1935-36.

Admiralstabsutdannelse 1936-38.

Innehadde forskjellige stillinger på Marinens fartøyer og i admiralstaben.

Antok slektsnavnet Rygg ved bevilgning av 12. juni 1940.

Var sjef for fiskeriavdelingen i Kommunikasjonsdirektoratet 1940-43.

Var samtidig i etterretningsvesenet, og måtte 1943 forlate landet.
Nestkommanderende, senere sjef for 2. militærkontor ved den norske legasjon i Stockholm 1943-45.

Kapteinløytnant 1944.

Avdelingssjef i admiralstaben og forsvarsstaben 1945-48.

Orlogskaptein 1946, kommandørkaptein 1948.

Marineattache i København og Stockholm 1949.

Assisterende marineattache i Washington og assistent for den norske representant ved Atlanterhavspaktens havgruppe og Military Repr. Commitee 1950-52.

Tok avskjed som fastlønnet offiser i Marinen 1952, tjenestegjorde dog i Marinens overkommando til han 1953 ble kst. som kommandørkaptein i Forsvaret og nestkommanderende i Forsvarsstabens utenriks- og etterretningsavdeling.

Var blant de 10 offiserer som var uttatt til å ledsage kong Haakon VII sin båre fra det Kongelige Slott til Oslo Domkirke ved prosesjonen 1. oktober 1957.

Norges Grensekommissær for den Norsk-Sovjetiske grense 1962-69.

Kommandør i Sjøforsvaret 1966.

Gjorde tjeneste ved Sjøforsvarets stab 1969-74.

Deltagermedaljen med rosett, Ridder av Dannebrogs orden, Ridder av den svenske Sverdorden, HM Kong Haakons minnemedalje.
 
17
Anna Jacobsdatter Kirsebom
Anna Jacobsdatter Kirsebom
Datter av prost Jacob Jochumsen Kirsebom, f. 20/11 1616. D. 6/8 1694 g. 1640 Karen Jacobsdatter (Hindsholen). Skifte 24/9 1666.
 
18
Anna Margarethe Kahrs
Anna Margarethe Kahrs
Datter av kjøpmann Christopher Kahrs, f. 15. juli 1823, d. 4. mars 1896, g. 6. august 1855 Birgitte Munthe Finde Meidell, f. 14. juli 1828, d. 20. april 1888.

9 barn.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
19
Anna May Harris 1859-1934
Anna May Harris 1859-1934
Datter av godseier Marvin Benjamin Harris, f. 19. juni 1815, d. 1899, g. 29. februar 1844 med Jinnet Lyell, f. 3. november 1821, d.1886.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
20
Anna Rasmusdatter Aarre
Anna Rasmusdatter Aarre
Datter av skipstømmermann Rasmus Olsen Aarre, f. 7. januar 1815, d. 19. juni 1869, g. 14. oktober 1841 med Anna Johnsdatter, f. 19. desember 1817, d. 17. januar 1893.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
21
Anna Serine Baardsen 1904-1987
Anna Serine Baardsen 1904-1987
Foreldre Kristian Baardsen, født 1871 og Inger (Inga), født Frøiland 1877.
 
22
Anna Sylvia Kielland
Anna Sylvia Kielland
Artium 1967. Barnehagelærerutdannelse Kristiansand 1970, misjonsskolen for kvinner 1970-71.

Førskolelærer i Stavanger 1972, Oslo 1972-75, Hamar 1983-95, Verdal siden 1995.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
23
Anna Toncini
Anna Toncini
Datter av kjøpmann Gerolamo Toncini, f. 8. februar 1884, g. 26. april 1915 Rosa Raggio, f. 2. august 1894, d. 8. april 1935.

Lærerinneeksamen 1938.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
24
Anne Elisabeth Konow 1789-1875
Anne Elisabeth Konow 1789-1875
Datter av kjøbmann i Bergen Carl Henrich Konow, f. 9. august 1750, d. 12. mars 1792, g. 17. februar 1783 Beathe Margaretha Frøchen, f. 24. august 1762, d. 1. juli 1829.

7 barn.
 
25
Anne Smith-Kielland
Anne Smith-Kielland
Cand. pharm.

Ansatt ved Universitetet i Oslo, senere ved Statens rettstoksikologiske institutt.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
26
Anne Sophie Jacobsdatter Weiland Smith (Hosculdsen)
Anne Sophie Jacobsdatter Weiland Smith (Hosculdsen)
Datter av skipper Jacob Smith Hosculdsen, døpt 25. mars 1734, begr. 11. juni 1801, g. 12. februar 1767 Inger Christine Carlsdatter Løvaas, døpt 3. november 1743, begr. 27. juli 1787.

G. 1. skipper Bernt Berntsen Løvaas, d. 1800
G. 2 Peter Kielland
 
27
Anton Meyer Monrad Kielland 1878-
Anton Meyer Monrad Kielland 1878-
Student 1898.
Elev av den Kgl. Kunst- og Håndverksskole til 1900. Efter 1 års praksis på arkitektkontor reiste han til London og fortsatte der sin utdannelse i 3 år.

Kom til Ålesund etter byens brann, og var der som assistent ved sin brors filialkontor til høsten 1905.

Dro våren 1906 til New York og arbeidet 5 ½ år for Woolworthbygningens bekjente arkitekt Cass Gibert. Praktiserte fra høsten 1911 i Bergen.

Har bygget turisthoteller i Nordfjord, Sogn og Fjordane og Hardanger.

Bygget 1927-28 sammen med arkitekt Finn Berner Bergens Telegrafbygning, som er belønnet med Houens premie for god arkitektur.

Var medforfatter 1928 til heftet "Bergens forretningsstrøk før og nu".
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
28
Anton Wilhelm Scheel
Anton Wilhelm Scheel
Sønn av Hans Jacob Scheel, f. 23. august 1714, d. 21. januar 1774, generalmajor og kommandant i Fredrikstad, kammerherre, og h. Catharina Christine Brügman, f. 22. august 1725, d. 27. mars 1800.

Kadett 1775, 1782 korporal, 1783 secondlieutenant ved Dronningens livregiment, s.å. Examen juris. 1785 ved prins Frederiks regiment, 1789 premierlieutenant ved Kongens regiment, 1791 kaptein av infanteriet, s.å. avskjed.

Etter sitt giftermål bosatte han seg på en liten eiendom "Våland" ved Stavanger og var bl.a. fullmektig for Frankrikes handelskommisær i Bergen. 1802 konduktør for Stavanger by og amt. 22. februar 1805 byfogd og veier og måler på Moss, 26. april s.å. byfogd i Fredrikstad.
Miniatyrportrett.

g.2) 6. mai 1805 Axeliane Christine Arentz, f. 1785, d. 1869.
 
29
Arild Smith-Kielland
Arild Smith-Kielland
Kom til Storbritannia 1941 og tjenestegjorde i Kompani Linges fallskjermavdeling.

Eksamen fra Den norske krigsskole i London 1943.

Tok avskjed som offiser 1946 med kapteins grad.

Hadde senere flere stillinger i reklamebransjen, bl.a. reklamesjef hos Ingwald Nielsen, Oslo.

Generalsekretær i Foreningen til Skiidrettens fremme 1956.
 
30
Arne Kielland Borthen 1863-1919
Arne Kielland Borthen 1863-1919
Styrmann. Drev bankfiske fra Vardø.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
31
Arne Odd Bull
Arne Odd Bull
Sønn av apoteker Arne Wilhelm Bull, f. 20. juni 1905, g. 1929 Anna Camilla Mæhlum, f. 17. mars 1906.

Artium 1948.

Cand. real. ved Universitetet i Oslo 1956. S.å. vitenskapelig assistent ved fysisk institutt. Senere vernesjef samme sted.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
32
Arthur Aanesen
Arthur Aanesen
Sønn av overrettsaksfører Hans Gottfried August Aanesen, f. 22. august 1850, d. 16. juni 1914, og h. Emilie Marie Sørensen, f. 10. mars 1848, d. 12. august 1912.

Student 1899.

Vernepliktig offiser 1900.

Cand. jur. 1907, s.å. overrettsaksfører.

Konstituert politifullmektig i Skien 1909-10.

Ansatt hos statsadvokaten i Bratsberg og Nedenes lagsogn 1910-14.
Hadde ved siden av privat praksis som sakfører i Skien, advokat fra 1915.

Ble lagdommer i Agder 1936, konstituerende lagmann for landssvikersaker i Agder 1945, utnevnt lagmann samme sted 1946.

Han var 1915-18 kompanikommandør og sjef for 15. kompani av Agdesiden infanteriregiment.

Har vært medlem av direksjonen for Lundetangens bryggeri siden 1915, formann fra 1921.

Har tillike vært medlem av direksjonen i andre merkantile selskaper og skipsaksjeselskaper.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
33
Asbjørn Magnar Hugaas 1920-?
Asbjørn Magnar Hugaas 1920-?
Sønn av verkstedarbeider Øistein Hugaas, f. 9. juli 1896, og h. Alvilde Marie Hansen, f. 9. oktober ......d. 29. desember 1943.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
34
Aslaug Kielland Berle
Aslaug Kielland Berle
Aslaug Kielland Berle, f. 4. juli 1899 i Bergen.

Middelskoleeksamen 1915.
Var en tid kontordame ved Bryn-Halden Tændstikkefabrikk.

Omkom ved en flyulykke i Alaska sammen med sin svigerdatter 10. juli 1957.

Gift 19. februar 1919 i Kristiania Haakon Beyer Friele, født 3. februar 1897 i Bergen. Forlot skolen etter 2. gymnasieklasse, gjennomgikk et handelskolekurs, og reiste 1916 til Amerika.

Var i noen år bestyrer ved laksehermetikkfabrikker i Alaska. Ble 1921 knyttet til ”The Great Atlantic and Pacific Tea Corporation”, hvis innkjøpskontor i København han ledet s.å.. 1922-25 var han disponent for samme firmas laksehermetikkfabrikker i Alaska samt dets innkjøpskontor i Seattle.

Fra 1926 er han visepresident og generaldirektør for ”The Nakat Packing Corporation”, som er et datterselskap av ”The Great Atlantic and Pacific Co.” i New York. Siden 1923 tillike visepresident i ”Association of Pacific Fisheries”, og fra 1933 president i samme sammenslutning.

Ble amerikansk borger 26. april 1930. Død desember 1986.

Sønn av kjøpmann Berent Friele, født 1. september 1862, død 11. mai 1902, g. 14. mai 1891 med Dagny Stockfleth Høegh Beyer, født 29. mars 1869.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
35
Astri Ragna Judit Heber
Astri Ragna Judit Heber
Datter av h.r.advokat Carl Martin Heber, f. 28. april 1876, og h. Astri Øvergaard, f. 14. april 1888.

Gift første gang med N.N. Ziegler.
 
36
Atle Grotmol 1966-
Atle Grotmol 1966-
Cand. mag. med historie og samfunnsfag.

Daglig leder for kulturhus i Nome kommune, Telemark.

Ansatt i kulturetaten, Sandnes kommune 1992-2000.

Fylkessekretær i Human-etisk forbund, Telemark 2000-2001.

Nome kommune kulturetaten siden 2001.
 
37
Austbygde kyrkje : 1888-1988
Austbygde kyrkje : 1888-1988
Paul Gabriel Theodor Kielland 1843-1911

Austbygde kyrkje : 1888-1988 1988

Eier av original/Kilde: https://www.nb.no/
Dato: 1988
 
38
Axel Borthen 1869-1935
Axel Borthen 1869-1935
Utdannet som fotograf i Trondhjem og praktiserte noen år i Vardø, til han ca. 1890 flyttet til Karpbukt, Jarfjord i Sørvaranger, hvor han drev gårdsbruk og landhandel.

Var lam de siste 15 leveår.
 
39
Axel Cathrinus Valentin Bang Kielland 1896-1962
Axel Cathrinus Valentin Bang Kielland 1896-1962
Overingeniør for Texas Petroleum Company i Colombia.

Ulønnet norsk konsul i Bogota, Colombia. Innvilget avskjed i nåde pga. sykdom ved kgl. res. av 4. februar 1960.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
40
Axel Christian Kielland
Axel Christian Kielland
1840 opptatt i Professor Mariboes skole i København for senere utdannelse ved et polyteknisk institutt, 1846-47 i Lübeck, 1848 for opplæring i landbruk ved Løvegård ved Slagelse.

Ved hjemkomsten til Stavanger var han på farens kontor og foresto driften av Ledaal. Han var eier av eiendommen "Holmegenes", skilt ut fra Ledaal 1863, og "Utvig" på Karmøy overtatt fra svigerfaren, og levde som rentier. Eiendommen "Holmegenes" var omfattende og strakte seg til deler av Mosvatnet. Navnet "Holmegenes" fikk eiendommen fordi "Ørnaholmen" i Mosvatnet inkluderte Holmegenes. Han utviklet et tidsmessig landbruk og fikk anlagt en stor park som vokste til.

Alexander L. Kielland omtaler sin onkel i varme ordelag og ikke uten grunn. Da Alexander bestemte seg for å bli forfatter på heltid var det Axel som støttet ham, særlig etter Alexanders diskusjoner med faren.

Han førte et selskapelig hus og hadde en eksklusiv vinkjeller.

Portrettmedaljong modellert av sønnen Valentin.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
41
Axel Christian Zetlitz Kielland
Axel Christian Zetlitz Kielland
Student 1871, cand. jur. 1876.

1878 ansatt i justisdepartementet inntil han 1881 gikk over i Indredepartementets konsulatkontor. Utstasjonert i Belgia og deretter Spania.

1899 byråsjef i Utenriksdepartementet. Kst. ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1906. Justissekretær i Høyesterett 1909. Søkte avskjed 1920.

Han ble 1903 pavelig kammerherre.

Fikk 1878 utgitt en stamtavle over familien Kielland, og 1897 i utvidet form "Familien Kielland med dens kognatiske ascendents".

Etter hans død er en del av hans slektshistoriske samlinger utgitt under tittelen "Stavanger Borgerbok".

Ridder av St. Olavs orden, Ridder av den belgiske Leopoldordenen, Kommandør av den franske æreslegionen, Storoffiser av den italienske Kroneorden, Ridder av den preussiske kroneordens 2. klasse med stjerne, Kommandør av den spanske Isabella orden, Ridder av den svenske Nordstjärneorden, Ridder av den svenske Wasaorden.

Ugift.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
42
Axel Zetlitz Kielland 1907-1963
Axel Zetlitz Kielland 1907-1963
Artium 1925. Studerte jus, men fullførte ikke studiet.

Ble 1927 fast knyttet til "Dagbladet" som journalist. Ble en av avisens klareste og skarpeste penner. Han utgav 1938 kriminalkomedien "Mannen som alle ville myrde", som ble en stor suksess på Det Nye Teater i Oslo, og også er oppført i Bergen og Trondheim. 1940 kom et skuespill av samme sort: "Tante Annas penger".

Under andre verdenskrig levet han som flyktning i Sverige. Der kom 1943 skuespillet "Hvis et folk vil leve", som handlet om
motstandsbevegelsen i Norge. På grunn av dets sterke antityske tendens ble det etter to oppførelser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassade hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.

Etter krigen er stykket spilt på en rekke scener i Danmark og Norge. Mens han var i Sverige under krigen kom også hans to underholdningsromaner "Lev farlig" og "Farlige hvetebrødsdager" med emner fra motstandsbevegelsen. Romanen "St. Josephs bar" (1946) under pseudonymet Arthur Anger om alkoholproblemer og avvenning.

1955 kom hans skuespill "Herren og hans tjenere" som ble en suksess på en rekke nordiske scener, og filmatisert 1959. Stykker var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens lære om evige helvetesstraffer.

I 1958 utgav han "La oss se på saken", der han gjennomgår og vurderer fem berømte rettssaker fra 1900-tallet, og året etter kom skuespillet "Han som sa nei", der handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke å adlyde en umenneskelig ordre.

I 1962 kom lystspillet "Hennes høyhet min kone".
 
43
Axeliane Christine Kielland, født Zetlitz 1792-1855
Axeliane Christine Kielland, født Zetlitz 1792-1855
Datter av Jens Zetlitz, f. 26. januar 1761 i Stavanger, d. 14. januar 1821, lyriker og sokneprest i Vikedal og senere Kviteseid, og h. Maren Elisabeth Bull, f. 11. september 1761, d. 20. januar 1801.

Da hennes mor var død kom hun sammen med søsteren Mette Christine (f. 1794) i huset hos Gabriel Schanche Kielland. Litt senere kom også søstrene Johanne Margrethe (f. 1797) og Kirsten (f. 1799). De ble alle oppdratt på Ledaal.

Mette Christine (d. 1853) og Kirsten (d. 1878) levde der, og foresto husholdningen resten av sine liv. Axeliane hjalp sin mann på kontoret og senere, under hans tiltagende øyensvakhet, var den som leste for ham.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
44
Barbra Bolette Klaveness Kobro
Barbra Bolette Klaveness Kobro
Datter av oberst og sjef for hærens sanitet, dr. Isak Kobro, f. 29. oktober 1867, d. 9. desember 1953, g. 6. november 1906 Sofie Kirstine Klaveness, f. 20. april 1875, d. 22. november 1971.

Artium 1933.

Eksamen fra Frøbelhøyskolen i København 1936.

Ansatt ved barnehave på Sagene, Oslo.

Ble 1941 bestyrerinne av det for svenske midler opprettede "Barnas Hus" i Narvik, og 1944 bestyrerinne av Tøyen barnehave, Oslo.

Hun spilte godt fiolin.
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland
 
45
Berthe Stephensdatter Bøe
Berthe Stephensdatter Bøe
(G. 2. løytnant Andreas Henrich Lembach, f. 1744, begr. 30/12 1782)

Datter av Stephen Tronsen Bø, f. 1711, bruker på Bø i Sogndal, begr. 27/10 1780, g. 28/10 1731 Ingeborg Jensdatter Schaaland, f. 1713, begr. 28/7 1776.

3 barn i første ekteskap.
 
46
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Datter av Morten Henrich Petersen von Fyren, f. 5. februar 1711, eier av Hvidingsø og Høievarde fyr, kjøbmann og stempletpapirforhandler i Stavanger, d. 9. juni 1765, g. 19. mai 1733 Christina Sophia Lauritzdatter Smith, f. 1. februar 1712, d. 12. februar 1788.

Av ett den 26. mai 1764 opprettet dokument sees hun å ha medført til fellesboet "arbeidet" gull til verdi 40 Rd., "arbeidet" sølv 60 Rd., kurant mynt 120 Rd., lær av silke, ull og lin 240 Rd., en beslått drakiste 10 Rd. og porselen for 30 Rd.

Etter Gabriel Kiellands død fortsatte enken, som i henhold til kgl. Bevilgning av 13. oktober 1780 blev sittende i uskiftet bo, hans forretninger under firma Birgitte Nyrop Slekten Kiellands. Hun beholdt også etter tillatelse av 7. samme måned forhandlingen av stemplet papir. Birgitte Slekten Kiellands sees å ha hatt temmelig vidstrakte forbindelser i utlandet. Hennes disposisjoner synes å ha vært mindre heldige, og, anføres det i et dokument "hendes Skibe bleve tagne af franske og engelske Kapere". Ved hennes død var derfor den av mannen etterlatte formue gått tapt.
 
47
Bjørg Eide
Bjørg Eide
Datter av kaptein Ingolf Eide, f. 5. mars 1874, d. 3. mai 1949, og Gudrun Hermundsen, f. 8. september 1884.

Artium 1927. Språkstudier utenlands.

Sekretær for A/S "Norge-Ski" i München 1929-30, i Oslo 1930-31.
Sekretær for tungtvannsfilmen 1947.

Gift først med boktrykker Jacob Bentzon Garnæs, f. 3. juni 1905 i 1929.
 
48
Borghild Dahl 1906-1988
Borghild Dahl 1906-1988
Datter av kjøpmann Anthon Dahl, f. 10. september 1864, d. 1914, og h. Cecilie Schwensen, f. 1. mai 1874, d. 14. mars 1934.

Etter middelskoleeksamen gikk hun 1921-22 Nikka Vonens pensjonatskole i Dale, Sunnfjord, samt på pensjonatskole i Berlin 1922-23.

Hadde senere kontorpost i Trondhjem.
 
49
Boyhood Memories of Sydney Kielland
Boyhood Memories of Sydney Kielland
 
50
Brettevilles gate
Brettevilles gate
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052104081
Eier av original/Kilde: Oslo Byleksikon
Dato: 1966
 

    1 2 3 4 5 ... Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.2, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Slekten Kielland. | Retningslinjer for personvern.