Historier


Treff 1 til 50 av 133     » Se galleri

    1 2 3 Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
1

Middelskoleeksamen 1938, eksamen ved Statens Kunst- og Håndverksskole 1942.

Ansatt ved Akers reguleringsvesen 1943-45.
 
2
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
-7--Birgitte-Nyrup-Kielland-Masteroppgave-av-Elise-K-Sola-Bringeland.pdf
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von
Fyren
Kjøpmannsenke i Stavanger på 1700-tallet
Elise Karoline Sola Bringeland

Masteroppgave ved
Institutt for arkeologi, konservering og historie
UNIVERSITETET I OSLO
Våren 2016
 
3
Aagot Vogt Kielland, født Aagot Fougner 1870-1955
Aagot Vogt Kielland, født Aagot Fougner 1870-1955
Datter av Albert Cato Fougner, f. 25. juli 1844, journalist i Amerika, senere rentier i Paris, d. 23. juni 1923, g. 4. desember 1869 Mathilde Charlotte Augusta Selmer, f. 28. desember 1850, d. 22. juni 1931.

Gikk klosterskole i Paris.
 
4
Agnes Elisabeth Kielland-Brandt 1919-2014
Agnes Elisabeth Kielland-Brandt 1919-2014
Lisbeth blev nysproglig student i 1938 fra Øregaard Gymnasium, der lå i bekvem afstand fra forældrenes hus på Frølichsvej 37 i Ordrup. Fra nov. 1938 til maj 1939 gik Lisbeth på Silkeborg Husholdningsskole og gennemgik derpå 1939-43 uddannelsen på N. Zahles Seminarium i København til lærerinde.

Hun fik et vikariat på Forskoleseminariet i Vejle 1943-44, og derefter flere vikariater på skoler i Gentofte Kommune og blev til sidst fastansat på Tranegaardskolen i Gentofte med fagene engelsk og håndarbejde. På Tranegårdsskolen underviste hun i mange år. Lisbeth læste engelsk på Københavns Universitet i et par år, til 1.del, men valgte ikke at gå til eksamen.

Lisbeth traf den kinesiske Sai-Chiu Van, sin senere mand, første gang i juleferien 1943. Van boede som studerende på Nordisk Kollegium sammen med en kammerat til hendes storebror Jørgen. Efter en december-gåtur kom Van, Jørgen og kammeraten inden om på Frølichsvej, og de to unge mødtes. Lisbeth og Van blev gift d. 28. marts 1945. Lisbeth og Van fik tre børn: Lissen (født 1946), Bent Caspar (født 1949) og Hemming (født 1956).

Familien boede i Lundingsgade på Østerbro i København frem til ca. 1952, hvor man flyttede til Ordrup Jagtvej. Omkring 1960 overtog familien Lisbeths forældres hus på Frølichsvej i Ordrup nord for København.

Den 9. februar 1953 fik Van og dermed også Lissen og Bent dansk statsborgerskab.

Lisbeth har alle dage været ferm med sine hænder og har både strikket og slebet sten. Derudover har hun i flere årtier gået på vævekursus og havde i en årrække en stor vævestol stående i et værelse på 1. sal i sit hus, hvor hun vævede stof til stolesæder, viskestykker, tasker og gulvtæpper med stor dygtighed.

Lisbeth og Van blev separeret i 1970'erne og senere skilt.

Lisbeth kom på plejehjem i Gentofte ved København, hvor hun døde januar 2014. Hendes urne blev nedsat i familiegravstedet på Væggerløse Kirkegård på Falster.
 
5
Aksel Kielland Prestrud
Aksel Kielland Prestrud
Artium 1929. Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høyskole 1934.

Ansatt ved Hermetikkindustriens Laboratorium, Stavanger, 1934-35. Privatassistent ved fysisk institutt i Trondheim 1935-36. Ansatt ved Falconbridge nikkelverk, Kristiansand, 1936-40, og ved Electric Furnace Products Comp. Ltd., Sauda 1940-48. han reiste 1943 til Sverige, derfra til England 1944 og videre til Amerika.

Var medlem av den norske regjerings industrikomite i London og New York 1944-45. Var fra 1948 råjernsjef i A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana.
Direktør adr. Sauda. Styremedlem i Meraker Smelteverk 1967 1970.
 
6
Albert Cato Fougner Vogt Kielland 1902-1963
Albert Cato Fougner Vogt Kielland 1902-1963
Artium 1921.

Bygningsingeniør fra Norges Tekniske Høyskole 1926.

Reiste følgende år til U.S.A. hvor han to år praktiserte som landmåler i Newark og Forked River, N.J., var deretter konstruktør i New York og Baltimore til 1932.

Vendte da hjem til Norge og var ansatt ved Thor Furuholmen entreprenørfirma i Oslo til 1937, var byggeleder i Trondheim et år og bestyret derpå entreprenørfirmaet Christie & Opsahls kontor i Odda til 1940, da han ble kommuneingeniør og brannsjef i Odda.

Ble i denne stilling til 1946 da han startet egen Entreprenørforretning samme sted. Han har bygget det meste av større bygninger i Odda etter krigen, hadde hovedentreprisen for Sjøkrigsskolen i Bergen, Ulvik kommune elektrisitetsverk, Fylkessykehuset på Voss, og de første byggetrinnene ved utbyggingen av Fyllingsdalen drabantby i Bergen.

I tillegg en lang rekke andre oppdrag for Forsvaret, spesielt i Hordaland, men også for kjeden av linkstasjoner langs kysten av Finmark.

Var aktiv idrettsmann i mange år. Formann i N.T.H. idrettsforening 1923-24. Idrettsmerket i gull.

Entreprenørfirmaet ble etter hans død solgt til "Høyer Ellefsen" i Bergen.
 
7
Andreas Andersen 1879-1945
Andreas Andersen 1879-1945
Sønn av sogneprest Anders Anderssen, f. 10. januar 1845, d. 22. september 1913, og h. Ingeborg Andrine Jordbræk, f. 24. oktober 1844, d. 6. januar 1895.

Sjøoffiser 1900.

Eksamen fra Sjøkrigsskolens øverste avdeling 1903.

Premierløytnant 1903.

Tjenestegjorde ved 2. sjømilitære kommandodistrikt, i Sjømilitære Korps samt Marinens Håndverkskorps, foruten i forskjellige stillinger på Marinens fartøyer, inntil han 1909 ble sjef for Marinens befestningsanlegg på Oscarsborg.

Under nøytralitetsvakten under første verdenskrig var han 1916-19 sjef for forskjellige torpedobåter i Vestlandseskadren. Var deretter igjen sjef for befestningsanleggene på Oscarsborg til 1928.

Nestkommanderende på P/S "Eidsvold" 1921-22 og 1924. Deltok i en rekke tokter i hjemlige og fremmede farvann. Avanserte efterhvert til kommandørkaptein.

Var fra 1928 kun tjenestepliktig i krig.

Overtok april 1940 frivillig bestyrelsen av torpedoavdelingen på Oscarsborg. Torpederte den tyske krysser "Blücher", som hadde de høyeste tyske militære og sivile okkupasjonsmyndigheter ombord. Dekorert med krigskorset.

Han var fra 1919 disponent for A/S Hvistendal kullforretning i Drøbak. Kst. under ledighet 1924-25 som overlos i søndenfjeldske distrikt, losoldermann og havnefoged i Drøbak.

Fra 1927 losoldermann og mønstringsmann i Drøbak.
 
8
Andreas Kielland Andersen, Rygg 1909-1999
Andreas Kielland Andersen, Rygg 1909-1999
Artium 1927.

Til sjøs i 1929, da han ble antatt ved Sjøkrigsskolen i Horten.

Løytnant 1932.

Utdannet som ubåtoffiser 1935-36.

Admiralstabsutdannelse 1936-38.

Innehadde forskjellige stillinger på Marinens fartøyer og i admiralstaben.

Antok slektsnavnet Rygg ved bevilgning av 12. juni 1940.

Var sjef for fiskeriavdelingen i Kommunikasjonsdirektoratet 1940-43.

Var samtidig i etterretningsvesenet, og måtte 1943 forlate landet.
Nestkommanderende, senere sjef for 2. militærkontor ved den norske legasjon i Stockholm 1943-45.

Kapteinløytnant 1944.

Avdelingssjef i admiralstaben og forsvarsstaben 1945-48.

Orlogskaptein 1946, kommandørkaptein 1948.

Marineattache i København og Stockholm 1949.

Assisterende marineattache i Washington og assistent for den norske representant ved Atlanterhavspaktens havgruppe og Military Repr. Commitee 1950-52.

Tok avskjed som fastlønnet offiser i Marinen 1952, tjenestegjorde dog i Marinens overkommando til han 1953 ble kst. som kommandørkaptein i Forsvaret og nestkommanderende i Forsvarsstabens utenriks- og etterretningsavdeling.

Var blant de 10 offiserer som var uttatt til å ledsage kong Haakon VII sin båre fra det Kongelige Slott til Oslo Domkirke ved prosesjonen 1. oktober 1957.

Norges Grensekommissær for den Norsk-Sovjetiske grense 1962-69.

Kommandør i Sjøforsvaret 1966.

Gjorde tjeneste ved Sjøforsvarets stab 1969-74.

Deltagermedaljen med rosett, Ridder av Dannebrogs orden, Ridder av den svenske Sverdorden, HM Kong Haakons minnemedalje.
 
9
Anna Jacobsdatter Kirsebom
Anna Jacobsdatter Kirsebom
Datter av prost Jacob Jochumsen Kirsebom, f. 20/11 1616. D. 6/8 1694 g. 1640 Karen Jacobsdatter (Hindsholen). Skifte 24/9 1666.
 
10
Anna Serine Baardsen 1904-1987
Anna Serine Baardsen 1904-1987
Foreldre Kristian Baardsen, født 1871 og Inger (Inga), født Frøiland 1877.
 
11
Anne Elisabeth Konow 1789-1875
Anne Elisabeth Konow 1789-1875
Datter av kjøbmann i Bergen Carl Henrich Konow, f. 9. august 1750, d. 12. mars 1792, g. 17. februar 1783 Beathe Margaretha Frøchen, f. 24. august 1762, d. 1. juli 1829.

7 barn.
 
12
Anne Sophie Jacobsdatter Weiland Smith (Hosculdsen)
Anne Sophie Jacobsdatter Weiland Smith (Hosculdsen)
Datter av skipper Jacob Smith Hosculdsen, døpt 25. mars 1734, begr. 11. juni 1801, g. 12. februar 1767 Inger Christine Carlsdatter Løvaas, døpt 3. november 1743, begr. 27. juli 1787.

G. 1. skipper Bernt Berntsen Løvaas, d. 1800
G. 2 Peter Kielland
 
13
Anton Wilhelm Scheel
Anton Wilhelm Scheel
Sønn av Hans Jacob Scheel, f. 23. august 1714, d. 21. januar 1774, generalmajor og kommandant i Fredrikstad, kammerherre, og h. Catharina Christine Brügman, f. 22. august 1725, d. 27. mars 1800.

Kadett 1775, 1782 korporal, 1783 secondlieutenant ved Dronningens livregiment, s.å. Examen juris. 1785 ved prins Frederiks regiment, 1789 premierlieutenant ved Kongens regiment, 1791 kaptein av infanteriet, s.å. avskjed.

Etter sitt giftermål bosatte han seg på en liten eiendom "Våland" ved Stavanger og var bl.a. fullmektig for Frankrikes handelskommisær i Bergen. 1802 konduktør for Stavanger by og amt. 22. februar 1805 byfogd og veier og måler på Moss, 26. april s.å. byfogd i Fredrikstad.
Miniatyrportrett.

g.2) 6. mai 1805 Axeliane Christine Arentz, f. 1785, d. 1869.
 
14
Arne Kielland Borthen 1863-1919
Arne Kielland Borthen 1863-1919
Styrmann. Drev bankfiske fra Vardø.
 
15
Astri Ragna Judit Heber
Astri Ragna Judit Heber
Datter av h.r.advokat Carl Martin Heber, f. 28. april 1876, og h. Astri Øvergaard, f. 14. april 1888.

Gift første gang med N.N. Ziegler.
 
16
Atle Grotmol 1966-
Atle Grotmol 1966-
Cand. mag. med historie og samfunnsfag.

Daglig leder for kulturhus i Nome kommune, Telemark.

Ansatt i kulturetaten, Sandnes kommune 1992-2000.

Fylkessekretær i Human-etisk forbund, Telemark 2000-2001.

Nome kommune kulturetaten siden 2001.
 
17
Axel Borthen 1869-1935
Axel Borthen 1869-1935
Utdannet som fotograf i Trondhjem og praktiserte noen år i Vardø, til han ca. 1890 flyttet til Karpbukt, Jarfjord i Sørvaranger, hvor han drev gårdsbruk og landhandel.

Var lam de siste 15 leveår.
 
18
Axel Zetlitz Kielland 1907-1963
Axel Zetlitz Kielland 1907-1963
Artium 1925. Studerte jus, men fullførte ikke studiet.

Ble 1927 fast knyttet til "Dagbladet" som journalist. Ble en av avisens klareste og skarpeste penner. Han utgav 1938 kriminalkomedien "Mannen som alle ville myrde", som ble en stor suksess på Det Nye Teater i Oslo, og også er oppført i Bergen og Trondheim. 1940 kom et skuespill av samme sort: "Tante Annas penger".

Under andre verdenskrig levet han som flyktning i Sverige. Der kom 1943 skuespillet "Hvis et folk vil leve", som handlet om
motstandsbevegelsen i Norge. På grunn av dets sterke antityske tendens ble det etter to oppførelser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassade hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.

Etter krigen er stykket spilt på en rekke scener i Danmark og Norge. Mens han var i Sverige under krigen kom også hans to underholdningsromaner "Lev farlig" og "Farlige hvetebrødsdager" med emner fra motstandsbevegelsen. Romanen "St. Josephs bar" (1946) under pseudonymet Arthur Anger om alkoholproblemer og avvenning.

1955 kom hans skuespill "Herren og hans tjenere" som ble en suksess på en rekke nordiske scener, og filmatisert 1959. Stykker var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens lære om evige helvetesstraffer.

I 1958 utgav han "La oss se på saken", der han gjennomgår og vurderer fem berømte rettssaker fra 1900-tallet, og året etter kom skuespillet "Han som sa nei", der handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke å adlyde en umenneskelig ordre.

I 1962 kom lystspillet "Hennes høyhet min kone".
 
19
Axeliane Christine Kielland, født Zetlitz 1792-1855
Axeliane Christine Kielland, født Zetlitz 1792-1855
Datter av Jens Zetlitz, f. 26. januar 1761 i Stavanger, d. 14. januar 1821, lyriker og sokneprest i Vikedal og senere Kviteseid, og h. Maren Elisabeth Bull, f. 11. september 1761, d. 20. januar 1801.

Da hennes mor var død kom hun sammen med søsteren Mette Christine (f. 1794) i huset hos Gabriel Schanche Kielland. Litt senere kom også søstrene Johanne Margrethe (f. 1797) og Kirsten (f. 1799). De ble alle oppdratt på Ledaal.

Mette Christine (d. 1853) og Kirsten (d. 1878) levde der, og foresto husholdningen resten av sine liv. Axeliane hjalp sin mann på kontoret og senere, under hans tiltagende øyensvakhet, var den som leste for ham.
 
20
Berthe Stephensdatter Bøe
Berthe Stephensdatter Bøe
(G. 2. løytnant Andreas Henrich Lembach, f. 1744, begr. 30/12 1782)

Datter av Stephen Tronsen Bø, f. 1711, bruker på Bø i Sogndal, begr. 27/10 1780, g. 28/10 1731 Ingeborg Jensdatter Schaaland, f. 1713, begr. 28/7 1776.

3 barn i første ekteskap.
 
21
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Birgitte Nyrup Kielland, født Petersen von Fyren 1737-1799
Datter av Morten Henrich Petersen von Fyren, f. 5. februar 1711, eier av Hvidingsø og Høievarde fyr, kjøbmann og stempletpapirforhandler i Stavanger, d. 9. juni 1765, g. 19. mai 1733 Christina Sophia Lauritzdatter Smith, f. 1. februar 1712, d. 12. februar 1788.

Av ett den 26. mai 1764 opprettet dokument sees hun å ha medført til fellesboet "arbeidet" gull til verdi 40 Rd., "arbeidet" sølv 60 Rd., kurant mynt 120 Rd., lær av silke, ull og lin 240 Rd., en beslått drakiste 10 Rd. og porselen for 30 Rd.

Etter Gabriel Kiellands død fortsatte enken, som i henhold til kgl. Bevilgning av 13. oktober 1780 blev sittende i uskiftet bo, hans forretninger under firma Birgitte Nyrop Slekten Kiellands. Hun beholdt også etter tillatelse av 7. samme måned forhandlingen av stemplet papir. Birgitte Slekten Kiellands sees å ha hatt temmelig vidstrakte forbindelser i utlandet. Hennes disposisjoner synes å ha vært mindre heldige, og, anføres det i et dokument "hendes Skibe bleve tagne af franske og engelske Kapere". Ved hennes død var derfor den av mannen etterlatte formue gått tapt.
 
22
Bjørg Eide
Bjørg Eide
Datter av kaptein Ingolf Eide, f. 5. mars 1874, d. 3. mai 1949, og Gudrun Hermundsen, f. 8. september 1884.

Artium 1927. Språkstudier utenlands.

Sekretær for A/S "Norge-Ski" i München 1929-30, i Oslo 1930-31.
Sekretær for tungtvannsfilmen 1947.

Gift først med boktrykker Jacob Bentzon Garnæs, f. 3. juni 1905 i 1929.
 
23
Borghild Dahl 1906-1988
Borghild Dahl 1906-1988
Datter av kjøpmann Anthon Dahl, f. 10. september 1864, d. 1914, og h. Cecilie Schwensen, f. 1. mai 1874, d. 14. mars 1934.

Etter middelskoleeksamen gikk hun 1921-22 Nikka Vonens pensjonatskole i Dale, Sunnfjord, samt på pensjonatskole i Berlin 1922-23.

Hadde senere kontorpost i Trondhjem.
 
24
Boyhood Memories of Sydney Kielland
Boyhood Memories of Sydney Kielland
 
25
Christian Semb Kielland 1841-1919
Christian Semb Kielland 1841-1919
Student 1859, cand.med. 1867. (1. avd. prae ceteris).

Fungerte en kort tid som distriktslege i Guldalen, praktiserte derpå i Orkdalen inntil 1870, da han nedsatte seg i Trondhjem.

Var somrene 1871 og 1872 lege ved koppelasarettet.

Ble 1. juli 1876 bylege i Trondhjem og 3. februar 1878 tillike offentlig vaksinatør, og var gjentatte ganger kst. stadsfysikus.
Var jernbanelege ved Nordlandsbanen på strekningen Trondhjem - Melhus og ved Merakerbanen inntil Hommelvik.

Ble 15. januar 1875 medlem av det kgl. Videnskapsselskap. Han har skrevet en avhandling: "To tilfælle av Myzoedema Chronicum". (Norsk Magasin for lægevidenskap, 4 rekke II, 590 - 95 og 660 - 61).
 
26
Dagny Kielland 1884-1941
Dagny Kielland 1884-1941
Styrte fra 1924 huset for sin søster Aagot til hun i 1939 fikk plass i Thomas Angels Hus i Trondheim.
 
27
Eiler Hagerup Schiøtz 1775-1855
Eiler Hagerup Schiøtz 1775-1855
Sønn av Søren Schiøtz, f. i Aarhus 7. juli 1735, d. 17. august 1803, byfogd i Stavanger og senere sorenskriver, kancelliråd og eier av Millie gård i Skånevik, og h. Johanna Margaretha Petersen von Fyren, f. 17. november 1735, d. 8. januar 1792.

Cand. jur. 1800, sorenskriver i Sunnfjord 1807 og i Karmsund og Hæsbø med bolig i Stavanger fra 1808. Fra 1837 i tillegg måler og vraker i Stavanger.

Han møtte som suppleant på Stortinget 1815-16.

Eiendommen "Kongsgård" som han hadde arvet, lot han gjøre om til Stavanger Lærde- og Borgerskole. Han var også ivrig for treplanting på sommerstedene "Sølyst" og "Eilersminde".
 
28
Elchen Jansdatter
Elchen Jansdatter
Datter av Jan Henrichsen, borger til Stavanger og bosatt i Sogndalsstranden, skifte 29. mars 1688, og h. Elisabeth Jacobsdatter Kirsebom, d. 1695.

7 barn. 2 sønner og 1 datter, f. 1694 - 1698 i Sogndal døde unge.
 
29
Elisabeth Jacobsdatter Kielland
Elisabeth Jacobsdatter Kielland
Broren Jan skriver om henne: "Anno 1729 d. 22 Februari hendkaldede Gud min nu Salig i Herren hensaavde kjære Søster, efter hun havde levet udi et svært Egteskab udi 8te aar 2 maaneder og 11 uger aflede med sin strenge Mand 4 børn, 3 med Moderen er slupne sit fengsel og slaveri, den 4 en Søn maa prove hans Skjebne bliver bedre end sin Salige kjere Moders."

Hun hadde altså 4 barn, hvorav kun 1 overlevde henne.
 
30
Else Kielland
Else Kielland
Else var Alexander Kiellands yngste barn, født i København. Kitty foreslo navnet "Else", som romanen fra samme år også fikk. Hun ble døpt i København.

Else forteller mye om sin far. Else hadde kikhoste om vinteren i 1887 i Cernay, "i et helvedes klima!" sier Kielland. "Han lærte oss å synge da vi var små, jeg husker vi pleide å komme inn i nattkjolen før vi skulle til sengs og synge for ham", skriver Else. Hun ble hjemme og gikk faren til hånde under morens fravær i 1896.

Faren brevvekslet også med Else, men brevene gikk tapt under andre verdenskrig. Hun skrev om Kielland i "Alle Kvinners jul" i 1949, og har skrevet en minneartikkel om sin mor.

Fra barneårene var hun bestevenninne med skuespillerinnen Henny Skjønsberg, født Eide. Hun var også venninne med Hennys søster Kat.

Opplysningene er hentet fra Obrestad 1996,
 
31
Else Merete Kielland
Else Merete Kielland
Realskoleeksamen 1948.

I England 10 mnd.

Syskole 1949-50.

Kontorsøster på Wergelandsveien klinikk, senere aspirant på laboratoriet der, siden det samme på Bakteriologisk institutt, inntil 1953.

Utdanner seg til interiørarkitekt.
 
32
Emmi Eise Ernestine Bielenberg
Emmi Eise Ernestine Bielenberg
Datter av rektor Otto Clas Peter Bielenberg, f. 5. november 1843, d. 15. november 1920, og hustru Emma Dohse, f. 6. januar 1845.
 
33
Engel Arentz Kielland
Engel Arentz Kielland
Oppholdt seg 1786-88 i København, og fikk 19. september 1788 bevilling til å være sin egen verge med kurator.

Miniatyrportrett malt av amtmann, kammerjunker Scheel.
 
34
Erling Sømme 1864-1957
Erling Sømme 1864-1957
Student1885

cand. jur. 1891.

1892 fullmektig ved Jæren sorenskriveri.

Egen praksis som underrettssakfører i Stavanger fra 1893.

Kommisjonær for Hypotekbanken og for Småbruk- og Boligbanken.

En rekke år var han også sekretær i ligningskommisjonen i Stavanger til 1936.

Nekrolog i "Morgenbladet" 5. mars 1957.

Portrett malt av broren Jacob.
 
35
Ernst Jacob Scheibel 1859-
Ernst Jacob Scheibel 1859-
Sønn av Ernst Carl Scheibel og Amalie Mortensen.

Utdannet i praktisk landbruk på Lystrupgård ved Slangerup 1876-78 og var deretter ett år underforvalter på herregården Sophiendal.

I 1882 kjøpte og overtok han Holmerødgård i Gørløse sogn, Nordsjælland som han siden drev.

Dessuten medeier og bestyrer av en agenturforretning i København.
 
36
Ester Marie Svendsen
Ester Marie Svendsen
Datter av fiskeeksportør Anders Johan Svendsen, f. 10. august 1865, d. 12. februar 1902, g. 20. august 1891 Laura Amalie Seivaag, f. 12. juni 1874, d. 7. august 1924.
 
37
Fant novelle om Kitty Kielland, side 1 av 2
Fant novelle om Kitty Kielland, side 1 av 2
(Christine) Kitty Lange Kielland 1843-1914
 
38
Fant novelle om Kitty Kielland, side 2 av 2
Fant novelle om Kitty Kielland, side 2 av 2
(Christine) Kitty Kielland 1843-1914
 
39
Frederik Christian Steenbuch Brandt 1857-1933
Frederik Christian Steenbuch Brandt 1857-1933
Sønn av sogneprest August Fredrik Brandt, f. 6. september 1815, d. 4. august 1893, g. 20. april 1847 Augusta Charlotte Steenbuch, f. 6. august 1821, d. 18. juli 1903.

Student 1875.

Cand. theol. 1881.

Kap. pro loco i Hammer og Lundby, Sjælland, 1882.

Sogneprest i Væggerløse, Falster, 1885-1928. Prost i Falster Søndre Herred 1903-22.

Ridder af den Danske Dannebrogs Orden.

(g2. 11. august 1922 Maren Marie Hansen, f. 23. juli 1876).
 
40
Fredrik Herford Kielland 1848-1915
Fredrik Herford Kielland 1848-1915
Kadett 1866.

Offiser 9. august 1870.

Secondløytnant i Trondhjemske brigade 1872, forrettet fra 1. oktober s.å. tjeneste som brigadeadjoint og fra april 1876 tillike som brigadeadjutant.

30. september 1876 premierløytnant, 1. januar 1889 kaptein ved 1. kompani av Søndmøre linjebataljon, 5. januar 1895 sjef for 1. kompani av Trondhjems linjebataljon, 22. desember 1896 for 2. kompani av Søndmør landvernsbataljon.

Var fra 1874 bibliotekar i Trondhjems Militærforening.

Medinnbyder til en "Forening for ydelse av begravelsesbidrag til offiserer og civilmilitære embedsmenn i Trondhjemske brigade" stiftet 3. februar 1881.

Han ble 1. august 1874 assistent ved kassererkontoret ved Norges bank i Trondhjem. Avanserte til fullmektig, og ansattes 28. mai 1906 som kasserer samme sted.

Mangeårig formann for Nordenfjeldske avdeling av Norges Røde Kors.

Kongens fortjenstmedalje i gull.

Norges Røde kors' hederstegn.
 
41
Fredrik Nannestad 1842-1918
Fredrik Nannestad 1842-1918
Var første gang gift med Aagot Birgitte Marie Jentoft, død 4. Januar 1868, ingen barn, datter av Konsul i Hammerfest Jens Christian Jentoft og hustru Emma Aagaard. Fredrik Nannestad var sønn av Sorenskriver Mathias Bonsach Krogh Nannestad og hustru Susanne Pram Kaurin.
 
42
Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom 1699-1742
Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom 1699-1742
Datter av Gabriel Jacobsen Kirsebom, f. 22. mars 1673, borger til Christiansand, bosatt i Sogndal, begr. 7. desember 1744, g. 23. januar Guri Bjørnsdtr., f. 19. oktober 1678, d. 1. juni 1743.
 
43
Gabriel Johnsen Bie
Gabriel Johnsen Bie
Skipper og kjøpmann. Bodde på gården Kielland. Han var sønn av snekker John Gundersen fra Grimstad, 1758-1840 og Guri Berntsdatter, 1764-1854, hun stammet fra Ole Bjørnsen Mydlands sønn Jacob Olsen Barstad,
 
44
Gabriel Kielland 1864-1938
Gabriel Kielland 1864-1938
Offiser i Marinen 1884, premierløytnant 1887, premierløytnant av første klasse 1893, kaptein 1896, kommandørkaptein 1903, kommandør 1910.

Vant en prisoppgave oppsatt 1889 av Sjømilitære Samfund.

Våren 1889 til sommeren 1891 i britisk orlogstjeneste.

Var i 1892 i Essen som assistent hos Marinens tøymester for å besiktige og motta artillerimateriell, og 1893 i Bofors i lignende oppdrag.

Kontrollerte 1897 kanoner til P/S "Harald Haarfagre" i Newcastle.
Deltok samme steds i mottagelsen av P/S "Eidsvold" 1901.

Underviste i sjøkrigsskolen i sjømannskap, sjøkrigshistorie og sjøtaktikk. Var 1897-98 første inspeksjonsoffiser der.
Tjenestegjørende offiser i Marinens Generalstab 1898-1900.

Første ekvipasjemester ved Carljohansvern verft 1901-02.

Deltok 1902-05 med admiral Børresen, admiral Klintberg og kommandørkaptein Klint i utarbeidelse av signalbøker og taktiske forskrifter, og arbeidet i den anledning våren 1903 og 1904 i den svenske flåtens stab.

Sjef for en lang rekke orlogsfartøyer, fra torpedobåten "Oter" 1893 til panserskipene "Norge" og "Eidsvold" 1906-07, P/S "Eidsvold" 1908, og kanonbåten "Frithjof" som kadettskip 1909.

Sjef for sjømilitære korps' depotkompani 1902-07 og for Håndverkskorpsets depotkompani 1908-09.

Sjef for sjømilitære korps 1910-26, og som sådan sjef for de samlede utdannelsesanstalter for underordnet personell.

Sjef for torpedoskolen og torpedobåtavdelingen 1910-12, for panserskibsavdelingen 1913-14.

Under nøytralitetsvernet under første verdenskrig sjef for P/S "Tordenskjold" aug. 1914-mai 1917, deretter midlertidig sjef for første sjømilitære distriktskommando under Admiral Sparres fravær på Stortinget, inntil 1919.

Overadjutant hos kongen 1919-22.

Ledet befalsøvelser ved Bergen 1922.

Midlertidig sjef for admiralstaben 1925-26.

Møtte 1911 med P/S "Norge" på Spithead i anledning av kong Georg V's kroning. Medlem av Hortens bystyre 1910-13 og 1916-19.

Var i lang tid formann i styret for Barneasylet i Horten, og for Sjømenns Leseværelse, drevet av Sjømenns Kristelige Forening, som han gjorde meget for.Anerkjent som en meget dyktig sjømilitær, og ble meget benyttet til spesialoppdrag. Han søkte imidlertid avskjed fra Marinen 1926, før oppnådd aldersgrense, da han hadde funnet et annet arbeidsfelt, som etterhvert fanget hans fulle interesse: han utarbeidet 1919 etter anmodning av Norges Rederforbund planer for skoleskipsutdannelse av sjømenn, og førte 1923-34 skoleskipet "Statsraad Lehmkuhl" for Bergens Skoleskibsinstitusjon. Hans planer er siden i hovedtrekkene blitt benyttet ved skoleskipsutdannelsen, bare med de justeringer og tillegg som utviklingen har gjort ønskelig, og har vist seg utmerket. "Det var hele tiden bare en mening om kommandør Kielland, som den ideelle leder for oppøving og opplæring av unge, uerfarne sjøgutter, besetning og offiserer", skriver sekretær for Bergens Skoleskibsinstitusjon.

Ridder av St.Olavs Orden, Fortjenestmedaljen av første grad, HaakonVII jubileumsmedalje, Br.G.V. Kr.med., Off.Fr.Æ.L., N.Or -N.O., R.S.W.O.

Som erkjentlighet for sin innsats for opplæring av sjømenn, fikk han fra 1934 fri reise med skip, tilhørende norske redere, og benyttet seg av dette i stor utstrekning. Bl.a. var han et par ganger gjennom Panamakanalen og nordover langs Amerikas Stillehavskyst, videre rundt Afrika til Kina og Japan. På en slik reise døde han i Sevilla, Spania, og ble begravet der.
 
45
Gabriel Kielland 1871-1960
Gabriel Kielland 1871-1960
Han gjennomgikk Trondhjems Tekniske Læreanstalt med avgangseksamen 1890, og studerte deretter et år ved den tekniske høyskolen i Hannover.

Studerte malerkunst i München, Weimar og Paris 1892 - 94. Var tegner i "Simplicissimus" 1895 - 96, nedsatte seg så i Trondhjem som arkitekt og maler. Var også lærer i frihåndstegning ved Trondhjems tekniske Læreanstalt, og ledet utgravingene på Stenviksholm for Fortidsminneforeningen 1899-1902.

Som arkitekt har han bygget bl.a. Trondhjems elektrisitetsverks primærstasjon ved Øvre Lerfoss, Finnes barnehjem og dr. Cureas klinikk, Trondhjem.

Hans viktigste livsinnsats er imidlertid gjort på glassmaleriets område. Han seiret 1908 i konkurransen om glassmalerier i søndre tverrskips gavl i Trondhjems domkirke. Med stipendium av restaureringsarbeidet reiste han samme år for å studere glassmalerier i Englands og Frankrikes middelalderkirker, og for å finne et verksted som kunne påta seg utførelsen av hans glassmalerier. Oppgaven blev betrodd et glassmalerverksted i Paris, under hans personlige tilsyn, hvorunder han egenhendig overførte sine tegninger av figurer til glasset. I 1910 fremla han som resultat av sine studier i middelalderske katedraler en samlet plan for glassmalerier til Trondhjems domkirke. Denne plan ble senere bearbeidet av en engere komite bestående av direktør Hans Dedekam, professor Oluf Kolsrud og Kielland, og fikk den form som nå foreligger i de utførte glassmalerier. I 1913 ble etter Kiellands forslag eget glassmalerverksted opprettet ved Trondhjems domkirke. Her utførtes resten av hans glassmalerier til kirken, under hans personlige ledelse. Hver eneste beveget figur i alle vinduer er overført til glasset av ham. Da arbeidet var fullført 1934 hadde han utført glassmalerier til alle vinduer i kirken. Dessuten har han levert glassmalerier til 16 andre norske kirker og kapeller (bl.a. Trondenes, Hegra, Aure, Bodø, Uskedalen, Stange, Tingvoll, Åsane, Storetveit), samt til 5 profanbygg, og ett glassmaleri til Cappelen Smiths mausoleum i New York. Han har også malt alterbilder til en rekke andre norske kirker (Lademoen kirke 1905), foruten at han har malt portretter, figurbilder og landskaper.

Videre har han tegnet møbler og annen brukskunst. Medlem av komiteen for instilling til professorstillingene ved Norges Tekniske Høyskole 1912. Sensor ved høyskolen 1913-27. Medlem av styret i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1914-44, nestformann 1924-34. Æresmedlem av Trondheim Kunstnersamfund. Ridder av St. Olavs Orden. Nidaroskatedralens gullmedalje. Verket "Glassmaleriene i Nidaros domkirke" 2 bd. skrevet av Audhild Faye utgitt 2000.
 
46
Gabriel Kirsebom Jansen Kielland 1724-1780
Gabriel Kirsebom Jansen Kielland 1724-1780
Han anføres i sønnens opptegnelser å ha vært utdannet til student.

I 1750-årene fór han til sjøs som skipper, og nedsatte seg derpå 1758 i Sogndalsstranden som handelsmann og havarikommisjonær og tok borgerskap i Christiansand.

Han var kirkeverge i Sogndal. Mens han var bosatt der, sees han stadig å ha gjort forretninger sammen med sin i Stavanger etablerte bror Jacob.

Efter morens foreldre hadde brødrene arvet 1 bismerpund 4 ½ merker smør i gården Drageland i Sogndal, som de solgte 5. januar 1758, 3 merker smør i Reeg, som solgtes 2. januar 1765, og 12 merker smør i Høiland i Hetland. 27. juni 1764 kjøpte Gabriel Kielland ¼ i Sogndal kirke for 230 Rd.

Da faren var død flyttet Gabriel Kielland sommeren 1765 til
Stavanger. Han solgte da sine hus, der var oppført på den av faren tidligere bebodde grunn i Sogndalsstranden.

I Stavanger, hvor han tok borgerskap og nedsatte seg som kjøpmann, hadde Gabriel Kielland allerede 22. juni 1764 innkjøpt sin hustrus farmors, Birgitta Nyrop, slekten Valentinsens våningshus med tilhørende sjøhus på Jorenholmen med to dertil hørende grunnstykker.
5. april 1769 kjøpte han dertil et sjøhus og 4. august 1780 et hus på Holmen, og 13. april 1771 ervervet han seg et sjøhus i Skudesnes for å delta i de der pågående sildefiskerier. Av en skattefortegnelse fra 1773 sees det at Gabriel Kielland den gang var den fjerde i rekken av Stavangers skatteydere. Han eiet sammen med broren flere skip, og hørte til dens første handelsmenn. Han kalles derfor også i skifteprotokollen "Den i Livet velædle og velberømte Kjøbmand".

I 1772 festet han flere av de da utparsellerte Egenæs-løkker, og han hadde 12. september 1768 av sin svigermor for 500 Rd. fått avståelsesbrev på "lille Hvidingsø" med tilliggende holme (senere Sølyst og Ressholmen). Han var forhandler av stemplet papir og blev en av byens "eligerede Mænd".

Gabriel Kielland synes å ha vært en mann av smak. Hans sønn forteller at han hadde anvendt megen bekostning på å utstyre sitt hus i Sogndal, og det kan av gamle dokumenter sees at han hadde sans for smukt innbo og husgeråd.
 
47
Gabriel Kirsebom Kielland 1796-1854
Gabriel Kirsebom Kielland 1796-1854
6 år gammel ble han satt han i skole i Stavanger.Det var hans ønske å bli sendt til sjøkadettakademiet. Da det imidlertid på grunn av farens formuesforhold ikke kunne bli noe av det, fortsatte han å gå på skole i Stavanger, mens han samtidig fikk undervisning i matematikk, fransk og tegning. Han var flittig og begavet som elev. 1810 ble han sendt til Herulfsholm skole i Danmark, hvor det hadde lykkes få en friplass. Han ble dimitert til København universitet og tok examen artium der 1816.

Skjønt han hadde ønsket i noen semestre å høre forelesninger ved dette universitetet, reiste han etter morens ønske hjem igjen til Stavanger.
Følgende år ble han immatrikulert ved universitetet i Christiania, og tok 1818 andeneksamen med laud prae ceteris. Han begynte så det teologiske studium, likesom han også gikk i det filologiske seminarium og fulgte forelesninger i filosofi, kjemi, engelsk og fransk. For økonomiens skyld ga han samtidig undervisning. Var således 1821-22 huslærer på Bogstad for Grev Wedel-Jarlsbergs to sønner, og kunde
da yte sin bror Jan Theodor Kielland litt hjelp. Han sluttet seg til brødresosieteten i Christiania, og ble venn av dens forstander N. J. Holm.
Teologisk embedseksamen avla han november 1823 med karakteren haud illaudabilis, og fikk den samme karakteren for den homiletiske, men laud for den praktiske prøven.

Han ble sogneprest til Finnø 29. mars 1824. Hadde her flere unge gutter i huset, for å forberede dem til artium, bl.a. den senere biskop Andreas Grimelund. "Både i kirke og på husbesøk søkte han å ruske folk opp av den egenrettferdighetens søvn, hvori rasjonalismen dysset dem". Det ble vekkelse, og han begynte å holde oppbyggelse i prestegården, inntil biskopen nedla forbud, men gjennopptok dem under en ny biskop. På Finnø fikk han i stand et sogneselskap, med seg selv som formann, og skaffet folk frøsorter o.a.

Han ble 2. mars 1837 utnevnt til sogneprest til Lyngdal. Også der nedla han et stort arbeid, bl.a. mot den overhåndtagende brennevinsdrikkingen. Fra Brødremenigheten hadde han mottatt en sterk interesse for hedningemisjonen, og begynte tidlig å arbeide for den på Finnø. Ved stiftelsen av Stavanger misjonsforening 1826 - landets eldste - var han med. Likeså hadde han en stor del i stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap 1842, og ble en av dets første hovedstyres 4 rådgivende medlemmer.

1850 foretok han for sin helbreds skyld en reise i Tyskland sammen med sin hustru. Han kom forfrisket hjem, men sykdom meldte seg snart igjen, som han døde av. Hans hustru har satt ham, med hans stille men nidkjære og for den religiøse ånd i hans krets så betydningsfulle gjerning følgende smukke ettermæle:

"Han fremmet tro sin Herres Værk
Paa hver en Maade han vidste,
Hans Legem var svagt; hans aand var stærk
Han virkede til det sidste.
Men stille brændte den indre Ild,
Den slog ikke ud i Flamme;
Den var en Glød, saa hed, saa mild
Og stedse var den den samme;
Hvor helst blant de sorte Kul den laa,
Begyndte de strax at gløde,
Guds aand selv blæste med Kraft derpaa,
Og vækkede Liv av Døde."

Et utvalg av hans etterlatte brev m.m. ble 1922 utgitt av hans sønn Hjalmar under tittel: "En gammel prests efterlatte papirer". Han førte en utstrakt brevveksling med venner i Norge og utlandet, og oversatte fra tysk en verdenshistorie for skole og familier.
 
48
Gabriel Kirsebom Kielland 1805-1882
Gabriel Kirsebom Kielland 1805-1882
Var noen tid på kontoret hos byfogden i Stavanger og derefter hos sorenskriveren i Søndhordland.

I 1828 kom han til Christiania og tok 1830 (1831?) norsk juridisk eksamen, hvorefter han ansattes i finansdepartementet.

I november 1835 blev han sendt til Trondhjem for å ordne affærene ved skattefogedkontoret, og fungerte derefter i 11 år som skattefoged.

Var 1847-48 kst. politimester i Trondhjem. I november 1842 ble han revisor ved Norges Banks hovedkontor i Trondhjem, og overtok 1. mars 1849 posten som bankens kasserer, hvilken stilling han innehadde til sin død.

Han var i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død å stå som en av bankens 50 forstandere.

Han eiet gården Kongens gt. 66 i Trondhjem og kjøpte 1851 en liten eiendom "Fridarheim" i Steenbjerget, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted.

"Han havde et overmaade let og godt Humør, og var almindelig bekjent som en jovial Mand".
 
49
Gabriel Schanche Kielland 1812-1863
Gabriel Schanche Kielland 1812-1863
Han var vicekonsul og i en tid sjef for handelshuset Jacob Kielland & Søn. Etter tradisjonen var det sjefen for handelshuset som skulle eie Ledaal. I 1837 startet han opp sin egen grossererforretning som han drev fram til sin død i 1863. Han var en tid kaptein i Stavanger Borgerlige Artillerikorps.

Det henger originalportretter av Gabriel Schanche Kielland og Anna Henriette på Ledaal.
 
50
Gabriel Schanche Kielland 1904-1986
Gabriel Schanche Kielland 1904-1986
Artium 1923.

Cand. Oecon. 1929.

Kontorsjef i Norges Bank.

Fikk utgitt boken "Fra fri valuta til clearing: en oversikt over valutaclearing-systemets utviklingshistorie" 1945.

Direktør for Norges Banks avdeling for pengepolitikk og statistikk fra 1958.
 

    1 2 3 Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2022.

Redigert av Slekten Kielland. | Retningslinjer for personvern.