Slekten Kielland
Notater
Treff 1,551 til 1,600 av 1,903
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rye, H.C.H. (I2224)
|
| 1552 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, C. (I2259)
|
| 1553 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Samoilow, A.D.K. (I1443)
|
| 1554 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, H. (I2201)
|
| 1555 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland-Lund, O. (I1836)
|
| 1556 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Krag, M.K. (I1587)
|
| 1557 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Smith-Kielland, Y.E. (I1876)
|
| 1558 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, A.C. (I3214)
|
| 1559 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, M.E. (I1985)
|
| 1560 | Styrmannseksamen 1890. Skipskaptein. Oppholdt seg meget i Amerika. Ugift. | Kielland, Carl Alexander Bernhard Stuber (I749)
|
| 1561 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Liberg, F. (I2791)
|
| 1562 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Stenli, R. (I900)
|
| 1563 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Roten, S.K. (I3421)
|
| 1564 | Synes 1751 å ha bodd i Sogndalsstranden og var 1705 skipper. 21. oktober 1765 bygslet han 1 løp 8 merker smør i gården Kielland, hvor han tok bolig. Han hadde arvet 19 ½ merker smør i Saurdal, som han 13. juni 1750 bortbygslet og 24. juni 1 765 solgte. Efter broren Jacobs død overtok han dennes andel i Elvens og Loens fiskerier. "Monsieur Ole Kielland" begr. i Sogndal 27/7 1776. Ved skiftet efter ham eiet boet en halvdel i Loens og en fjerdedel i Elvens laksefiske, taksert til 100 og 200 Rd., gården Midbø 1 løp 11 merker smør, hus på Midbø og i Rægefjordstranden. Samlet formue 2416 Rd. | Kielland, Olle Lauritzen (I169)
|
| 1565 | Særeie desember 1967 | Familie: Jacob Kielland Bildsøe / Astrid Engebrigtsen (F572)
|
| 1566 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kroener, R.W. (I763)
|
| 1567 | Sønn av Aage Schavland, f. 1. november 1806, d. 20. mars 1876, prost og sogneprest Stranden og Herø, senere res. kap. til Domkirken i Trondhjem, stortingsmann, og h. Gerhardine Pauline Bergh, f. 22. februar 1817, d. 25. juni 1884. Cand. jur. 1861, og ansatt i Kirkedept. Universitetsstipendiat 1871, dr. philos. 1873. Samtidig skrev han teaterkritikker i "Morgenbladet" og var artistisk leder ved Christiania Teather. Etter nye studieopphold i Frankrike og England 1877 utnevnt til ekstraordinær professor i "almindelig europæisk Literaturhistorie".Fikk utgitt flere litteraturhistoriske avhandlinger, den viktigste om "Holberg som Komedieforfatter, Forbilleder og Eftervirkninger" (1872), et enakter teaterstykke på vers "Lillemor" (1880), et større arbeid om Henrik Wergeland utgitt post humt (1892). 1882-87 utga han sammen med I.E.Sars "Nyt Tidsskrift". | Skavlan, Olaf (I67)
|
| 1568 | Sønn av adjunkt, cand. theol. Jørgen Johan Elligers, f. 30. oktober 1830, d. 29. oktober 1903, g. 29. september 1865 Emilie Margrethe Kallevig, f. 12. oktober 1839, d. 11. april 1926. Avla styrmannseksamen 1884 og ble dampskipsfører 1892. | Elligers, Carl Fredrik (I630)
|
| 1569 | Sønn av agent Gudmand Fredrik Myhre, f. 20. april 1827, d. 29. juni 1901, g. 2. mai 1853 Betzy Fabritius, f. 23. mars 1832, d. 11. juli 1913. Student 1880, cand. theol. 1886. Oppholdt seg deretter med offentlig stipendium i Leipzig, Erlangen og Sveits. Ble 1888 pers. kap. hos Andreas Hauge i Skien, kst. sogneprest der 1892. Han ble res. kap. i Vestre Toten 1893, forstander for misjonsskolen i Stavanger 1907. Sogneprest til Nes på Romerike 1918. Prost i Øvre Romerike prosti 1931. Fratrådte ved oppnådd aldersgrense 1932, og bosatte seg i Oslo. I året 1934 vikarierte han som hovedlærer ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar. Virket så lenge han levde som taler og sjelesørger ved Rikshospitalet. Han var medlem av Det Norske Misjonsselskaps hovedstyre 1907-18. Medlem av styret for Det Teologiske Menighetsfakultet 1931-43, fra 1933 som nestformann. | Myhre, Jonas Blom (I394)
|
| 1570 | Sønn av agent Wilhelm Lühr, f. 16. mars 1869, d. 9. mai 1906, og h. Astrid Lorck, f. 13. august 1876, d. september 1960. Artium 1919. Maskiningeniør fra Norges Tekniske Høyskole 1926. Ble samme år driftsingeniør ved ing. M.O. Schøyens Bilcentraler, Oslo. Var fra 1935 disponent for Troms Innland Ruteselskap med bopel i Finnsnes, inntil 1947. I denne tid deltok han i oppbygningen av "Nordnorges-bussen" på strekningen Mosjøen-Kirkenes 1941, og var reisende inspektør på denne rute. Etter en kortere tid å ha vært driftsingeniør ved et rutebilselskap i Oslo, ble han 1948 disponent for Ottadalen Kommunale Billag.Han var 1931-35 sekretær, nestformann og formann i automobilingeniørenes gruppe av Den norske ingeniørforening i Oslo. Styremedlem i Troms avdeling av Ingeniørforeningen 1936-47. Medlem av Norges Rutebileieres Forbunds hovedstyre 1945-48. M edlem av styret i Nord-Norges Reisetrafikkforbund. Var autorisert som automobilteknisk skjønnsmann. Offiser i heimevernet. Var i yngre år aktiv idrettsmann. Interessert entomolog. | Lühr, Carl Fredrik (I884)
|
| 1571 | Sønn av Anders Heier og h. Oline Nystedt | Heier, Sverre (I2424)
|
| 1572 | Sønn av Andreas Sømme, f. 15. august 1788, d. 27. mai 1853, kjøpmann og stadskaptein i Stavanger, og h. Johanne Cathrine Kastrup, f. 21. februar 1789, d. 20. juni 1817. Etter å ha vært på kontor i Hamburg flere år etablerte han seg 1838 i Stavanger, hvor han etter svigerfaren overtok en stor del av dennes utstrakte kommisjonsforretninger. Han var skipsreder og spekulerte i betydelig målestokk i fangst og eksport av sild. Russisk visekonsul 1845, hollandsk visekonsul 1855. Ridder av St. Stanislaus IIIs orden. Eier av eiendommen "Sølyst". | Sømme, Jacob Jørgen Kastrup (I83)
|
| 1573 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brobakk, B.H. (I20)
|
| 1574 | Sønn av assuransedirektør Ingvald Martin Bredahl, f. 1879 og h. Bertha Gabrielsen Roth. | Bredahl, Marthon Gabriel (I1577)
|
| 1575 | Sønn av assuransedirektør Ole Nilssen, f. 6. juli 1847, d. 25. juni 1925, g. 26. september 1869 med Betzy Lunde, f. 6. desember 1837, d. 12. september 1921. Student 1897. Gikk en tid på Christiania tekniske skole, og studerte så ved den tekniske høyskole i Darmstadt med eksamen 1901. Etter 3 års ansettelse som ingeniør i Kristiania var han driftsingeniør ved Drammens elektrisitetsverk til 1910. Ble da knyttet til Norsk Hydro, og var bosatt på Rjukan som sjef for den elektriske avdeling inntil 1927. Var deretter direktør for Rjukananleggene til 1945, da han gikk av ved oppnådd aldersgrense, men var fortsatt knyttet til Norsk Hydro som konsulent. | Nilssen, Bjarne (I882)
|
| 1576 | Sønn av bakermester Jacob Johannessen, f. 29. august 1834, d. 11. februar 1919, g. 25. november 1858 Josefine Fredrikke Olava Ditlefsen, f. 28. januar 1833, d. 22. oktober 1897. Arbeidet ved skipsbyggerier i England og Skottland 1894-96. Eksamen fra Horten Tekniske Skole 1898, og fra Chalmers tekniske institutt, Gøteborg 1901. Disponent for et båtbyggeri i Porsgrunn, samtidig 1901-05 tegner ved marinens verft i Horten. Da Osebergskipet ble avdekket 1904, ble han tilkalt av professor Gustafson for å redde skipet. Det ble tatt opp i ca. 2000 nummererte biter og bragt til Kristiania. Der arbeidet han 1905-06 med restaureringen av det. Samtidig var han avdelingsingeniør ved Skabo jernbanevognfabrikk, til 1908, da han ble ansatt i Norsk Hydro som avdelingsingeniør i Hydros ferje- og lektertrafikk. Konstruerte bl.a. Tinnsjøfergene.Kjøpte 1916 Porsgrund Kull- og Lekterkompani, og var disponent for dette til 1927. Han hadde hele tiden ført et visst tilsyn med Osebergskipet, og gjorde i begynnelsen av 1920-årene oppmerksom på at det begynte å ta skade der det sto. Da fø rste fløy av vikingskiphuset på Bygdøy var bygget 1927, foresto han flyttingen av Osebergskipet dit. Fra samme tid ble han konservator for vikingskipene. Han restaurerte fra 1932 også Gokstadskipet. Videre har han restaurert det svenske Eskekärrsskepp i Gøteborg, og er konsultert ved lignende restaureringer i Sverige, Danmark og Italia. Kongens fortjenstemedalje i gull. Ridder av St. Olavs Orden. | Johannessen, Fredrik Peder (I1155)
|
| 1577 | Sønn av bankbokholder Jørgen Flood Ording, f. 3. november 1792, d. 12. november 1836 og h. Frederikke Stockfleth, f. 29. mars 1796, d. 23. mars 1880. Student 1856, cand. theol. 1863. Skoleinspektør i Brevik 1864, klokker og skoleinspektør i Skien 1866. Han ble 1879 sogneprest i Solum. Prost 1895. Oversetter og forfatter av skrifter om religiøse og kirkelige spørsmål. Han var en ansett skolemann, var formann i amtskolestyret og medlem av styret for Notodden lærerskole. | Ording, Theodor (I388)
|
| 1578 | Sønn av biskop Eiler Hagerup, f. 11. desember 1718, d. 26. mars 1789, g. 12. januar 1752 Johanna Margaretha Smith, f. 23. mai 1730, d. 24. juli 1773. Student 1770. Kancellisekretær, tollbetjent i Bergen. | Hagerup, Lauritz Smith (I266)
|
| 1579 | Sønn av blikkenslager Ole Andreas Moxness, f. 1844, d. 28/12 1913, g. 1876 Jenny Erbe, f. 1858. Realskoleeksamen. Praksis i utlandet 1900. Fabrikkeier i Trondhjem, disponent for firmaet O.A. Moxness Eftf. A/S til 1956, da firmaet blev avviklet. I en årrekke styremedlem i Trondhjems Håndverks- og Industriforening. Gift på nytt, med ett barn i andre ekteskap. | Moxness, Arne (I1292)
|
| 1580 | Sønn av bonde Jakob Eivindson Spockeli, f. 28. mars 1852, d. 28. juli 1936, g. 12. mars 1883 med Signe Slystøyl, f. 11. april 1862, d. 18. mars 1939. Artium 1919. Arbeidet ved en fabrikk i Skien et år. Cand. med. 1928, samme år premieløytnant i saniteten. Vikarierende fiskerilege i Fauske 1928-29, fiskerilege i Skrova 1929. Samme år konstituerende distriktslege i Kviteseid. Praktiserte privat i Rjukan siden 1930. Var sanitetssjef i det sivile luftvern der 1938-45. | Spockeli, Ragnvald Vinje (I890)
|
| 1581 | Sønn av borgermester i Quakenbrück, Paul Hahn, f. 07. desember 1863, d. 18. desember 1905, og h. Valentine Wildt, f. 16. mai 1874. Artium 1918. Etter handelsutdannelse og noen års praksis startet han 1926 eget firma "Klaus Hahn & Co." i Berlin. Var ved siden av tysk sjøoffiser. Var som Korvettenkapitän med krysseren "Blücher" som ble senket i Drøbaksundet 9. april 1940, og oppholdt seg i Oslo til høsten s.å. i tysk propaganda- og pressetjeneste. Var fra 1943 sjef for den tyske overkommandos pressegruppe. Søkte 1948 å gjenoppta sin forretning, men måtte oppgi det, p.g.a. en øyenlidelse. 1955 eksamen som "Werbefachmann". | Hahn, Klaus Friedrich (I1033)
|
| 1582 | Sønn av brannsjef i Gøteborg Oscar Lindhé, f. 14. juli 1821, d. 31. oktober 1894, g. 1847 Augusta Catharina Wennberg, f. 1826, d. 16. juni 1849. ... "Kammarskrifvare" ved tollboden i Gøteborg. | Lindhé, August (I1172)
|
| 1583 | Sønn av bylege i Kristiania Jørgen Carsten Müller og h. Kristiane Eriksen. Student 1907, Krigsskolen til 1909, cand. philol. 1912. Vernepliktig kaptein 1919. Lektor i Kristiansand 1914, fra 1924 lektor ved de komm. skoler i Kristiania. | Johnsen, Gustav Exner (I2443)
|
| 1584 | Sønn av Carl Emil Petersen, f. 1. september 1815, d. 25. september 1882, kjøpmann m.m. i Christiania, og h. Anna Pedersen, f. i Stavanger 25. januar 1819. Secondlieutenant i kavalleriet 1868, premierlieutenant 1878, i fransk tjeneste 1878-79, rittmester og sjef for 2. eskadron av oplandske landvernskorps 1889. Senere oberst. Han kjøpte 1891 gården Hegsvold i Stange. Ridder av den franske æreslegion. R.1 B.Z.L.O. | Petersen, Børre Johan (I471)
|
| 1585 | Sønn av Carl Mouritz Mackeprang, f. 25. januar 1816, forpakter av Langesø, senere Juelsberg, Fyn, d. 1. mai 1907, g. 7. september 1842 Caroline Sophie Fredrikke Blom, f. 29. mars 1818, d. 28. februar 1892. Forpakter av gården Borgeskov på Fyn til 1917, da han flyttet til Ordrup ved København. Bygget senere hus i Charlottenlund. | Mackeprang, Anton Carl Valdemar Emil (I344)
|
| 1586 | Sønn av Christen Knagenhjelm Gran, f. 27. november 1822, kjøpmann og hannoveransk visekonsul i Bergen, Ridder av St. Olavs orden, og h. Constance Mowinckel, f. 23. januar 1827, d. 6. mai 1889. Student 1874, cand. mag. 1881, deretter lærer ved Hambros skole i Bergen. Begynte 1. januar 1890 å utgi månedsskriftet "Samtiden". 1895 adjunkt ved Bergens katedralskole.1899 kom et større verk av ham om Wergelandstiden, "Norges demring". Samme år seiret han i konkurransen om det ledige professoratet i nordisk litteraturhistorie ved universitetet i Christiania, og tiltrådte 1900. I 1902-03 oppholdt han seg i utlandet for å studere akademisk undervisning, særlig seminarøvelser, og fikk 1903 opprettet et litteraturhistorisk seminar ved universitetet. Fra 1906 gav han ut serien "Småskrifter fra det litteratur-historiske seminar".Han var en ypperlig pedagog, han forsto i sjelden grad å vekke studentenes interesse. Gran la særlig vekt på studiet av diktningens forutsetninger i miljømessige og historisk-genetiske forhold. 1902-14 redigerte han "Nordmænd i det 19de aarhundrede" og skrev selv biografiene over Welhaven, Wergeland, Bjørnson og Ibsen. Wergeland opptok ham sterkt, og han hadde planer om å skrive et verk om "det 19. århundres tilblivelse", hvor Wergeland skulde ha en fremtredende plass. Begynnelsen kom 1910-11 med bøker om Rousseau, men verket blev aldri fullført. 1916 kom en biografi av Bjørnson, og 1918: "Henrik Ibsen; liv og verker", den første fullstendige Ibsen-biografi på nordisk språk. 1922 kom "Alexander L. Kielland og hans samtid", en dypt menneskelig bok, skrevet med stor sans for vestlandsk slektskultur som er både norsk og europeisk. Sine mindre arbeider samlet han i "Norsk aandsliv i hundrede aar", tre samlinger som kom 1915-19, og i "Fremmed aandsliv ", 1920. Posthunt blev utgitt "Charles Dickens". - 1912: "Religiøs uro".I 1919 tok Gran avskjed som professor for helt å vie seg for sin virksomhet som skribent og redaktør. Ved siden av å redigere "Samtiden" var han fra 1904 norsk redaktør av "Nordisk tidskrift", og 1914 grunnla han "Edda; nordisk tidsskrift for litteraturforskning". Det var også han som utkastet ideen til "Norsk biografisk leksikon". Som litteraturhistoriker interesserte Gran seg kanskje sterkere for dikterens personlighet og miljø enn for selve dikterverkene. Han er en av de mest åndfulle essayister i norsk litteratur, munter og klar i fremstillingen, rammende i karakteristikken, dypt menneskelig og frisinnet i sitt grunnsyn med skarpt blikk både for personlighetene og de store historiske linjer. Ridder av St. O lavs Orden. | Gran, Gerhard von der Lippe (I486)
|
| 1587 | Sønn av Christian Finne, f. 18. november 1799, d. februar 1873, premierlieutenat og brigadeadjutant, og h. Elise Margrethe Dietrichson, f. 17. desember 1807, d. 5. april 1861. Student 1855, cand. jur. 1861. Overrettssakfører i Stavanger 1862, politimester 1887 og byfogd 1891.Han var også en av foregangsmennene innen hermetikkindustrien og var medstifter av hermetikkfabrikken Stavanger Preserving Co. 1873, byens første hermetikkfabrikk. Stavanger Dampskipsselskaps første direktør, og medlem av styret for forskje llige industriforetak. Ridder av St. Olavs Orden. | Finne, Henrik (I77)
|
| 1588 | Sønn av Christian Lerche Dahl Holm, f. 21. januar 1812, d. 9. mai 1889, sorenskriver i Nordhordland og senere rådsturskriver i Bergen, og h. Caroline Marie Bredal, f. 24. april 1812, d. 29. mars 1892. Cand. med. 1868. Ammanuensis i Drammen, 1872-75 lege ved Vigsnes Værk. Etter utlandsopphold 1876 praktiserende lege i Bergen fra 1877. Lærer ved Jordmorskolen. (g.1 Helene Christiane Falsen, f. 1846, d. 1875). | Holm, Danchert Krohn (I65)
|
| 1589 | Sønn av Christopher Willumsen Smith på Rægedal i Sogndal, f. 1697, begr. 21. november 1762. | Smith, Jacob Christophersen (I153)
|
| 1590 | Sønn av den kjente legpredikant Hans Nielsen Hauge, f. 3. april 1771, d. 29. mars 1824, g. 17. januar 1815 Andrea Andersdtr. Nyhuus, f. 1781 (eller trolig døpt 22. juli 1779), d. 19. desember 1815. Student 1834, cand. theol. 1839. Medbestyrer av en pikeskole i Trondhjem 1843, fra 1846 lærer ved den derværende realskole, 1850 ansatt i Det Norske Misjonsselskap som dets første sekretær. Allerede i 1840-årene var han den kanskje mest innflytelsesrike av dem som arbeidet for hedningemisjonen. Ved de store misjonsmøter var han selvskreven dirigent. Hauge ble 1852 sogneprest i Nordre Undal.Da sogneprest Lammers i Skien 1856 trådte ut av statskirken og dannet en frimenighet, søkte han Skiens sognekall, etter underhånds oppfordring fra kirkestatsråd Riddervold. Fra Skien kom det også en masseansøkning om å få ham til sogneprest . 11. juni 1857 ble han utnevnt."Det var neppe noen prest som vilde passet bedre. Da Lammers fikk vite om utnevnelsen, skal han ha sagt: 'En verre motstander kunde man ikke ha sendt mig', kanskje nettopp fordi han ikke var noen stridens mann, men utpreget fredelig, elskve rdig og vindende.I Skien utfoldet han et i sitt slags enestående livsverk i samfulle 35 år. Han var en begavet, klok og meget forsiktig mann, men rik kristelig erfaring, og en egen evne til å kunne påvirke, veilede og vinne. I sine prekener eller privat angrep han aldri dissenterne, men forkynte en praktisk, allsidig og sunn luthersk kristendom. Naturligvis fremholdt han, når teksten ga anledning til det, særlig klart og overbevisende de sannheter som man var uenig om, dog altid saklig og ute n spor av bitterhet eller polemikk." (Heggtveits kirkehistorie). Han ble 1868 prost i Skiens prosti.Hauge grunnla 1845 "Norsk Misjonstidende" som han redigerte til 1852. Han utga flere små samlinger av salmer, og 1863 en fullstendig salmebok. Etter en revisjon ble den autorisert til gudstjenestlig bruk 1873, og utkom følgende år som "Psalmebog for Kirke og Hus". Hauges salmebok var et meget dyktig arbeide, mer konservativ enn Landstads i språkform og salmevalg. Sin største utbredelse oppnådde den henimot århundreskiftet, da den var innført i omkring 1/9 av landets kirkesogn . Senere ble den etterhvert fortrengt av Landstads salmebok. I Nordre Undal var Hauge forlikelseskommisær. Stortingsmann 1865-66. Fra 1868 medlem av Skiens kommunestyre. Ridder av St. Olavs Orden 1875. | Hauge, Andreas (I386)
|
| 1591 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Abrahamson, R.E. (I762)
|
| 1592 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lorentzen, P. (I677)
|
| 1593 | Sønn av direktør Georg Ludvig Andreas Frølich, f. 9. februar 1844, d. 2. november 1930, g. 1870 Sylvia Carstense Augusta Jakobsen, f. 18. juli 1847, d. 18. mai 1878. Maskiningeniør fra Christiania tekniske Skole 1894, elektroingeniør fra Technische Hochschule, Hannover 1895. Ble ansatt i et større elektrisitetsfirma i Frankfurt am Main, og utførte for dette firma diverse maskininstallasjoner i større verksteder. Bygget Wiesbaden elektrisitetsverk, Tinnfoss elektrisitetsverk og Notodden Calciumfabrikk. Startet siden elektrisk firma i Kristiania sammen med en kompanjong.Han ble 1903 leder av fabrikasjonen ved Nittedal kruttverk og 1906 bestyrer av Bryn fyrstikkfabrikk, 1912 leder av Bryn-Halden Tændstikkfabrikk. Da hvitt fosfor ble forbudt til fabrikasjonen, var han den første til å fremstille giftfri fyrs tikker. Ved sammenslåingen av Bryn, Halden og Nittedal fyrstikkfabrikker 1926 ble han adm. direktør for disse, og lot dem gjennomgå en omfattende modernisering. Allerede 1907 tok han opp arbeidet for å gjøre landet selvforsynt med aspetømmer. 1940 opprettet han Ingeniør F.H. Frølichs aspefond under skogsavdelingen på Norges Landbrukshøyskole (Kr. 500.000,-), for hvis styre han var formann.I 1925 startet han salg av "Blinde barns fyrstikker", fra 1941 "Hjelpestikker" med en overpris av 1 øre pr. eske, som først ble brukt til støtte for et barnehjem for blinde barn. Etter hvert utviklet tiltaket seg til Norges største frivilli ge sosiale hjelpetiltak, som kunne utdele store beløp årlig til hjelpearbeide for vanføre, åndssvake og nødlidende. Arbeidet foreståes av institusjonen "Hjelpestikker", hvis formann ing. Frølich har vært helt siden starten.Han har vært ordfører i representantskapet for Christiania Bank og Kreditkasse, hvalfangstselskapene Rosshavet og Vestfold, samt i Norsk Arbeidsgiverforening, formann i styret for Bryn og Halden Tændstikkfabrikk og i Fjellhammer Bruk, og styremedlem i en rekke andre industriforetagender. Videre formann i Industriforbundets rasjonaliseringskom., Norsk Standardiseringsforbund og Norsk teknisk museum. Medlem av Akers herredstyre og formannskap, av Stortingets spritkomite og av veidirektørens komite for ny motorlov. Ordfører i representantskapet i Kgl. Norsk Automobilklubb. Æresmedlem i Norsk Teknisk Museum. Ridder av St. Olavs Orden, R.O.O.D., Ridder av Den svenske Nordstjerneordenen, R.S.V.O., Ridder av den belgi ske Leopoldordenen. Innehar Røde Kors' hederstegn i gull, Norske Kvinders Sanitetsforenings hederstegn i gull og K.N.A.s gullmedalje, og de andre skandinaviske lands tilsvarende motororganisasjoners gullplakett. (g1. Dagny Jenssen, f. 1878, d. 1914. 4 barn.) | Frølich, Fritz Heinrich (I1038)
|
| 1594 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Cutler, P.V. (I1567)
|
| 1595 | Sønn av direktør Severin Claudius Wilken Bindesbøll, f. 19. mars 1857, d. 23. august 1924, g. 20. september 1887 Caroline Marie Sandberg, f. 12. januar 1860, d. 3. april 1921. Preliminæreksamen 1909. Var 1909-14 i lære i maskinverkstedet på "Helsingør Jernskibs- og Maskinbyggeri", og besto 1913 "den almindelige" og 1916 "den utvidede maskineksamen". Studerte 1916-18 ved Odense Maskinbygnings Teknikum, og fikk diplom som maskiningeniør. Var ansatt hos "Atlas" 1918-19, ved "Frich A/S", Aarhus 1919-22, og på "Københavns Flydedok og Skibsværft" 1922-27, allesteds som ingeniør på tegnestuen. Ble ansatt på Orlogsverftet 1927. Var fra 1929 ingeniør ved Nakskov Skibsværft. Han var bestyrelsemedlem i ingeniørsammenslutningen og interessekontoret ved verftet. | Bindesbøll, Severin Claudius Wilken (I303)
|
| 1596 | Sønn av direktør Yngvar Knudtzon, f. 16. juli 1873, d. 7. november 1949, og h. Namna Andrea Brodtkorb, f. 29. oktober 1875, d. 14. mars 1908. Gikk ut av skolen etter 2. gymnasieklasse 1919 og ble utdannet som boktrykker og litograf ved studier i Leipzig 1921-23 og i Chicago 1924-27. Kom hjem 1928 og ble trykkeribestyrer ved Aktietrykkeriet i Trondheim, hvor han ble disponent 1929 og direktør 1945. | Knudtzon, Harald Brodtkorb (I1225)
|
| 1597 | Sønn av disponent Karl Ingvald Juliussen, f. 9. juli 1883 og h. Olga Johansen, f. 28. september 1882, d. 4. oktober 1944. Har antatt slektsnavnet Sethre ved bevilgning av 23. september 1935. Artium 1939. Handelsgymnas 1941. Ble samme året disponent for A/S Jernvarer i Askim. | Sethre, Rolf (I1373)
|
| 1598 | Sønn av distriktslege Hans Geelmuyden Lund, f. 16. mars 1845, d. 1912, g . 29. april 1879 Bertella Karen Lauritza Bertelsen, f. 24. november 1852, d. 2. juli 1935. | Lund, Thorleif Brinck (I458)
|
| 1599 | Sønn av distriktslege Marcus Sodeman Lyng Hartmann, f. 12. april 1809, d. 13. august 1888, og h. Alison Johanne Frazer, f. 11. juli 1818, d. 23. april 1890. Student 1869. Cand. theol. 1875. Prest i Amerika 1877. Res. kap. i Øvre Stjørdal 1895, sogneprest i Brønnø 1901, prost i Søndre Helgeland prosti 1905. Sogneprest i Fåberg 1910. (g. 1. Ågot Hildegunde Olsen, d. 15. februar 1889 i Lansing, Iowa. 7 barn, hvorav 3 vokste opp.) | Hartmann, Hagbart Amandus (I359)
|
| 1600 | Sønn av driftsbestyrer Jacob Severin Sivertsen (1858-1943) og h. Petrikke Karine Nilsdatter (1859-1908). Emisærkursus i Bergen 1911-12. På misjonskolen i Stavanger 1915-21. Ordinert til misjonsprest 26. juni 1921. Etter språkstudier i Frankrike og England ble han bestyrer av Kangelani misjonsstasjon i Sør-Afrika 1923-26, Eofimati 1926-29, Unymmulo 1929-30, Ungoya 1932-44 (Hjemme 1930-32). Ledet samtidig ungdomsarbeidet i Eshowe. Fra 1944 tilsynsmann for Det Norske Misjonsselskaps misjonsmark i Sør-Afrika til 1961. Etter oppnådd aldersgrense var han hjemme i Norge ett års tid, men vendte tilbake til Sør-Afrika for å arbeide blant inderne i Durban.Han gjorde en sjelden stor innsats som misjonær og tilsynsmann. Han var i 26 år medlem av de samarbeidende lutherske misjoners råd, i flere perioder rådets sekretær, en tid formann i skolekomiteen. Tildelt St. Olavsmedaljen og Nordmannsforb undets fortjenstmedalje. (g1. med Emma Racine Eriksen, f. 1893, d. 1959). | Follesø, Nils Martin Sæverin (I903)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Slekten Kielland. | Retningslinjer for personvern.