Notater |
- Sønn av Christen Knagenhjelm Gran, f. 27. november 1822, kjøpmann og hannoveransk visekonsul i Bergen, Ridder av St. Olavs orden, og h. Constance Mowinckel, f. 23. januar 1827, d. 6. mai 1889.
Student 1874, cand. mag. 1881, deretter lærer ved Hambros skole i Bergen.
Begynte 1. januar 1890 å utgi månedsskriftet "Samtiden".
1895 adjunkt ved Bergens katedralskole.1899 kom et større verk av ham om Wergelandstiden, "Norges demring". Samme år seiret han i konkurransen om det ledige professoratet i nordisk litteraturhistorie ved universitetet i Christiania, og tiltrådte 1900. I 1902-03 oppholdt han seg
i utlandet for å studere akademisk undervisning, særlig seminarøvelser, og fikk 1903 opprettet et litteraturhistorisk seminar ved universitetet. Fra 1906 gav han ut serien "Småskrifter fra det litteratur-historiske seminar".Han var en ypperlig pedagog, han forsto i sjelden grad å vekke studentenes interesse. Gran la særlig vekt på studiet av diktningens forutsetninger i miljømessige og historisk-genetiske forhold. 1902-14 redigerte han "Nordmænd i det 19de aarhundrede" og skrev selv biografiene over Welhaven, Wergeland, Bjørnson og Ibsen. Wergeland opptok ham sterkt, og han hadde planer om å skrive et verk om "det 19. århundres tilblivelse", hvor Wergeland skulde ha en fremtredende plass. Begynnelsen kom 1910-11 med bøker om Rousseau, men verket blev aldri fullført. 1916 kom en biografi av Bjørnson, og 1918: "Henrik Ibsen; liv og verker", den første fullstendige Ibsen-biografi på nordisk språk. 1922 kom "Alexander L. Kielland og hans samtid", en dypt menneskelig bok, skrevet med stor sans for vestlandsk slektskultur som er både norsk og europeisk. Sine mindre arbeider samlet han i "Norsk aandsliv i hundrede aar", tre samlinger som kom 1915-19, og i "Fremmed aandsliv
", 1920. Posthunt blev utgitt "Charles Dickens". - 1912: "Religiøs uro".I 1919 tok Gran avskjed som professor for helt å vie seg for sin virksomhet som skribent og redaktør. Ved siden av å redigere "Samtiden" var han fra 1904 norsk redaktør av "Nordisk tidskrift", og 1914 grunnla han "Edda; nordisk tidsskrift for litteraturforskning". Det var også han som utkastet ideen til "Norsk biografisk leksikon". Som litteraturhistoriker interesserte Gran seg kanskje sterkere for dikterens personlighet og miljø enn for selve dikterverkene. Han er en av de mest åndfulle essayister i norsk litteratur, munter og klar i fremstillingen, rammende i karakteristikken, dypt menneskelig og frisinnet i sitt grunnsyn med skarpt blikk både for personlighetene og de store historiske linjer. Ridder av St. O
lavs Orden.
|