I Sogndal, den sydligste kommunen i Rogaland fylke, består hovedbygda av et vidt dalføre, Sogndalsstrand sommeren 1999omgitt av høyderygger og med adgang til havet i Rekefjord og ved utløpet av Sogndalselva. Distriktet synes tidlig å ha hatt en forholdsvis tett befolkning. Diplomene viser at en av Vestlandets mer formuende slekter, hvis medlemmer kjennes av navnet Uthyrm, hadde eiendommer og formodentlig også sitt hovedsete der på 1300- og 1400-tallet.

Fra tidlig på 1600-tallet hadde flere bønder fra Sogndal borgerskap til Stavanger. Byborgerskapet var nødvendig for å kunne drive lovlig handel. Fra begynnelsen av 1700-tallet utviklet det seg en tallrik krets av handlende og sjøfarende, som dels bodde på kysten i Sogndalsstrand eller til Rekefjord, dels rundt på gårdene sine. I sosial henseende gav dalen mer preg av en spredt småbykommune enn av et alminnelig landsogn. Inntektene kom særlig fra hummer, laks og et rikt vårsildfiske.

Mer om slektsforskning i Sogndal kan du finne andre steder. På Internett finnes det en god oversikt over slektshistorisk kildemateriale.

Familien Kiellands kognatiske avstamning kan følges tilbake til gården Øvre Åmot i Sogndal.

Det aller eldste sikre årstall med tilknytningen er 1603. Da nevnes Knud, Bjørn og Helge Åmot. Knud betaler da korntiende med 2 spesidaler korn, Bjørn med 4 spesidaler.

Samme år omtales Karine på Åmot. Hun blir kalt Knuds grandkvinde, og var derfor antagelig gift med Bjørn eller Helge.

1606 nevnes Bjørn, Knud og Sigbjørn, 1610-14 Bjørn, Lauritz, Sigbjørn og Helge Åmot. De tre førstnevnte hadde da samme status i forhold til beskatningen.

Lauritz Åmot, som nevnes i lensregnskapene fra 1610, er familien Kiellands eldste sikkert kjente stamfar. Han var i 1623 utpekt til lagrettesmann. Fra 1629 synes det å være gått tilbake for ham. Han bodde da på Nedre Åmot, og nevnes siste gang i skattemantallet 1637. Da den eldste sønnen hans het Bjørn, ligger det nær å anta at han selv har vært sønn av den eldre Bjørn. Videre slutninger gir neppe de bevarte navnene anledning til, unntagen kanskje at slekten ikke kan ha vært gammel på Åmot. Det synes være kommet nye folk der mellom 1591 og 1603. Såfremt Lauritz Åmot er sønn av Bjørn, må denne være en eldre mann, som må forutsettes å ha bodd på en annen gård tidligere. På gården Hauge ikke langt unna bodde det i 1563 en Bjørn som betaler leilendingsskatt. Han nevnes også som jordeiende bonde, og er en av dem som i 1591 besegler fullmakten for bygdas utsending til kongehyldningen.

Lauritz Åmot var gift med Guri Kidelsdatter. Hun medbragte odel fra gården Hofland i Egersund prestegjeld, og giftet seg på ny som enke etter Lauritz. På skiftet etter henne i 1673 arvet barna av første ekteskap Hofland og hver 40 riksdaler.

Niels Kiellands bumerkeLauritz og Guri hadde mange barn, og Niels Lauritzen (1618-1673) var deres sønn nummer fire. Som voksen mann bodde han i Sogndalsstranden og på gården Myland. Han giftet seg med datteren til Sogndals største odelsbonde. Dette ga ham midler nok til at han omkring 1665 kunne bygsle gården Kielland. Da han flyttet dit tok familien opp gårdsnavnet til etternavn slik skikken var. Siden da har navnet Kielland fulgt etterslekten hans.

Niels Lauritzen Kielland fikk syv barn, som i rekkefølge het: Lauritz, Olle, Ellef, Jacob, Kield, Lauritz d.y., og Guri. Flere av disse kom til å drive med kjøpmannskap og skipsfart.

Jacob Nielsen Kielland (1665-1726) var den mest fremgangsrike av søsknene. Han skaffet seg borgerskap til Kristiansand, og hadde egen skute som seilte med fiskevarer til Christiania og Drammen. I tillegg handlet han med trelast utenlands over Nordsjøen.

Jan Jacobsen Kiellands seglJacob fikk også syv barn, men bare tre av barna vokste opp. Eldstemann var

Jan Jacobsen Kielland (1693-1765).

Jan arbeidet seg opp til å bli Sogndals betydeligste handelsmann. Spesielt dannet sildefisket grunnlag for rikdom. I gode år kunne det bli enorme kvanta sild som ble eksportert til havner i inn- og utland. Andre varer ble tatt i frakt derfra. Under Den store nordiske krig fraktet blant annet Jan Jacobsen proviant og ammunisjon til admiral Tordenskjold. Med freden i 1721 etablerte han seg offisielt som kjøpmann.

Selv om også Niels Lauritzen har en stor etterslekt, er det bare Jan Jacobsen Kiellands etterkommere som har ført slektsnavnet videre helt fram til i våre dager. Han er dermed forfar til de aller fleste av dem som nå heter Kielland.

Etterkommerne av Jans to sønner,

Gabriel Kirsebom Jansen Kielland (1724-1780) og Jacob Jansen Kielland (1726-1788),

har vært har hatt størst fremgang i å skaffe slekten nye medlemmer. De to brødrene flyttet til Stavanger for å drive handel, og hver for seg hadde de fremgang i forretningslivet.

Gabriel Kirsebom Kiellands 

våpenskjoldGabriel, som bygde seg hus på Holm-Egenes, fikk elleve døtre foruten sønnene Jan Kielland (1769-1813) og Morten Henrik Kielland (1770-1826). Jan hadde til å begynne med flere skip i fart, men mistet alt i løpet av Napoleonskrigene, og ble slått konkurs. I 1808 fikk han bevilgning som postmester, og var den første i Stavanger med den tittelen. Morten Henrik fikk utdannelse til prest.

Jan var i sin tur far til de to prestene Gabriel Kirsebom Kielland (1796-1854), også kjent som Gustava Kiellands mann, og Jan Theodor Kielland (1803-1844), og til boktrykkeren Lauritz Christian Kielland (1808-1861).

Jacob Jansen Kielland grunnla handelshuset "Jacob Kielland & Søn" (da sønnen ennå ikke var fylt to år), en forretning som gikk så godt at sønnen Gabriel Schanche Kielland (1760-1821) kunne bokføre Norges betydeligste formue i sin tid. Gabriel fikk oppført den store villaen Ledaal, som siden er blitt både kongebolig og kulturinstitusjon for Stavanger by.

Navnene Jan, Gabriel, Jacob og Morten Henrik har siden gått i arv ned gjennom generasjonene.