Slektstre for slekten Kielland
Treff 201 til 250 av 455 » Se galleri
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 201 |  | Ivar Edvin Kielland 1913-1990 Var en tid til sjøs. Drev senere kioskhandel, først i Trondheim, fra 1956 i Oslo. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 202 | | Jacob Birgittus Lauritz Elisæus Kielland 1852-1925 Gjennomgikk Trondhjem realskole, og var deretter 1869-70 i sin svoger Borthens forretning i Vardø, og inntil 1877 betjent hos kjøpmann P. Kjeldsberg i Trondhjem. Hadde 1877-1883 en kolonialforretning der, og var senere ansatt som bokholder i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap til sin død. Hans store interesse var gårdsbruk og hagedyrking. Han nedla et stort arbeid i sin hage, og besøkte så ofte som mulig sin fetter Jacob de Rytter Kielland på Karlslyst og sin venn Jessen på Øvre Eggen i Skogn, og kom oppkvikket hjem fra disse besøk. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 203 | | Jacob Carstensen Kirsebom Sønn av Carsten Jacobsen Kirsebom, f. 1669, skipper, senere lensmann i Sogndal. D. 17. september 1716, g. 8. juli 1693 Maren Hansdatter Winther f. 10. august 1663, d. 7. august 1742. Lensmann i Sogndal og eier av gården Frøiland, 2 bismerpund 14 merker smør. | ||
| 204 | | Jacob Christian Middelthon Holst 1866-1946 Grosserer i Stavanger-firmaet "J.W. Holsts Sønner". Brasiliansk konsularagent. Sønn av (grosserer?) Johan Wilhelm Holst d. 1916 og h. Alette (Mette?) Christine Middelthon d. 1907. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 205 | | Jacob de Rytter Kielland Artium 1928. Maskiningeniør fra Eidegenössische Technische Hochschule, Zürich, 1932. Hadde forskjellige midlertidige stillinger 1932-35. Ble så driftsingeniør ved Oslo sporveier. Var fra 1949 overingeniør ved A/S Norsk Jernverk. Han har adskillige premier som skiløper fra sin studentertid i Sveits. Var styremedlem og generalsekretær i Det Internasjonale Skiforbund 1936-48. Kongens fortjenstmedalje i gull 1937. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 206 | | Jacob de Rytter Kielland Var etter endt skolegang 1870 et år på handelskontor i Bergen, og deretter til høsten 1872 hos sin onkel, brukseier, stortingsmann J. R. Krogness på dennes gård Karlslyst i Hommelvik for å forberede seg til landbruksskolen. 1873-75 elev av Aas høyere landbruksskole, derpå agronom og fullmektig på Karlslyst, som han 14. oktober 1885 kjøpte tillike med underbrukene Høiby, Lien og Næstrand i Hommelvik, Strinda prestegjeld, og Kjelsætaunet i Stjørdalen, - samlet skyld mark 56,14. Han måtte imidlertid igjen selge gården 1912 på grunn av uheldige spekulasjoner. Var siden bosatt i Trondheim som forretningsmann. Han ble 1891 representant og 1893 viseordfører i Malvik kommunebestyrelse. Var mens han bodde i Hommelvik direktør for Strindens Sparebank, åstedsforlikelseskommisær, kirkeverge. | ||
| 207 | | Jacob de Rytter Kielland 1803-1870 Etter i 6 år å ha arbeidet på sorenskriverkontor ble han 1826 ansatt i finansdepartementet og tok 1828 norsk juridisk eksamen. 1829-31 var han kst. foged i Raabygdelaget, ble 15. juni 1832 kgl. fullmektig, og fikk som sådan bestyrelsen av finansdepartementets kontor for postvesen og statseiendommene. Han utnevntes 17. juli 1837 til byråsjef, og overflyttedes ved kgl. res. av 20. desember 1845 til det nyopprettede indredepartement. Fra 1835 var han tillike medlem av kommisjonen for ettertelling og tilintetgjørelse av innfridde obligasjon er og kuponger av de norske statslån. I to år var han stemplet-papir kommisær og 1842-47 økonom for departementene. Han ble 5. mai 1847 utnevnt til postmester i Bergen. | ||
| 208 | | Jacob de Rytter Kielland 1880-1968 Utdannet som maskinist ved Trondhjems tekniske skole og var 1915 ansatt på Svalbard. 1920 ved Rena kartongfabrikk og 1921 ved meieriet på Tynset. Blev 1922 maskinmester ved Orkla metall smelteverk i Orkanger. Sluttet der 1956 og bosatte seg i Orkdal. | ||
| 209 | | Jacob de Rytter von Tangen Kielland Artium 1905, cand.jur. 1910. O.r.sakfører. Bankmann, først 2 år i Bergen, derpå 2 år ved Crédit Lyonnaise i Paris. Kom hjem ved verdenskrigens utbrud 1914. Fikk stilling som kontorsjef ved et oljefirma hvor han også måtte overta bokholderiet. Opprettet 1916 A/S Bergens Revisjonsinstitutt, hvis adm. direktør han siden var.Statsautorisert revisor 1936. Fra 1930 formann i styret for A/S Kulkompagniet af 1871. Formann i Bergensgruppen av Norges Statsaut. Revisorers forening 1935 - 36, varaformann i Norges Statsaut. Revisorers Landsforening 1941 - 45, medlem av samme forenings responsumutvalg fra 1945 og varaformann i dette fra 1947. Har deltatt i kongresser for statsaut. revisorer i Oslo 1946, København 1950 og Helsingfors 1954. Har idrettsmerket i gull. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 210 |  | Jacob Jansen Kielland 1726-1788 Etter konfirmasjonen våren 1743 oppholdt han seg fremdeles to år hjemme hos faren for å opplæres i handelen og bega seg så 30. april 1745 til England, der han var i 10 måneder hos presten Alex Cunningham i Waltham-stow, grevskapet Essex, for språkopplæring. Fra England dro Jacob til Holland, hvor han synes å ha oppholdt seg flere år. Sommeren 1748 var han i Stavanger, men han må vendt tilbake til Holland. Han forfattet et bryllupsdikt på hollandsk som ble trykt i Amsterdam 1750. Et nyttårsønske datert Abcoude 1 Januar 1749 skrev han slik: "Een vrolijck en voorspoedig Iaar - Geluk, Gezondheyd en Welstand - De Zeegeningen allegaar - wenscht Campen aan myn Heer Kielland". Under oppholdet var han i lengre tid på kontor hos det den gang bekjente firma i Amsterdam Jean & Laurens Laasbye, derav omtrent ett år som volontør. Han måtte betale "aparte" fl. 200, "og jeg gav", anfører han, "et Venskabs Maaltid som kostede mig saavidt ieg erindrer 50 fl. for den Artighed ieg havde nydt af Huusets Familie". Under oppholdet hos Laasbye lærte han også assuransevesen. Ved sin hjemkomst til Norge nedsatte han seg som kjøpmann i Stavanger, der han tok borgerskap 7. oktober 1751 og derved ble stifter av det senere så bekjente handelshus "Jacob Kielland & Søn". Hans bosettelse i Stavanger var forberedt foregående år, da faren fra et dødsbo hadde kjøpt et hus ved Strandgaden med sjøhus. Besvogret med eierne av det viktigste handelshuset i byen varte det ikke lenge før han hadde fast fot innenfor ledende kretser. Han drev handel av alle slag og et betydelig skipsrederi, dels alene dels sammen med sin bror Gabriel bosatt i Sokndal. Handelen innenlands foregikk etter datidens skikk så vel en gros som en detail. Varene ble dels solgt i hans krambod i Stavanger og på Sandnes, der han eide en tredjedel av utsalgstedet, dels sendt videre til kommisjonærer. Kjøpmennene unnslo seg heller ikke for smugling av slike varer som var forbeholdt de danske handlende, som brennevin, grønnsåpe, sukker og nagler.Husets formue hadde fremgang slik at han 1773 var blitt den tredje i rekken av Stavangers skatteytere. 1785 gir han til en ny handelsforbindelse følgende skildring av sin virksomhet: "Til Underretning lader ieg Dem vide, at min Handels Beskieftigelse er i alle Fornødenheder, saavel hvad der kommer fra vore vestindiske Øer, Middelhavet, Spanien, Portugal, Frankrig, Holland, Engelland, Østersøen, Danmark, ja Norge selv fra sine Stæder, hvortil ieg har egne Skibe og ikke uden hændelsesviis befragtes nogen, naar det indtreffer, at ieg ey kand betiene mig af egne. Er fransk Brændevin, Genever, engelske uldne Varaer Deres Handel, videre Rom, Vin, spansk Salt, da kand ieg give Leverance deraf, sidste Sort offentlig, men øvrige smugelviis og saaledes skal De strax faa Rembours for Deres Forskud." Handelshuset var den tiden vokst til å bli det første i distriktet. I tillegg til handel besto virksomheten av skipsbyggeri, sagbruk med trelasteksport, fiskeri, hummerleveranse, kommisjon i alminnelighet og særlig havarikommisjon. Vårsildefisket i den nordlige delen av Stavanger amt var av stor betydning, men varierende som inntektskilde. I 1776 sysselsatte han 40 mennesker med salting og pakking for eksport, mens det i 1786 meldes at det ikke var fanget en eneste tønne sild. Senere kom det år om annet sommersild. Han var forvalter av det rektoratet i Kristiansand benefiserede gods, ble 20. juni 1764 av stiftsbefalingsmannen overdratt forhandlingen av stemplet papir og forpaktet i 1768-70 Stavangers konsumptionsintrader. Han ble 1776 stadskaptein og var formann for byens eligerede menn. Ved siden av sin forretningsvirksomhet interesserte han seg sterkt for oppdyrking og beplantning av de av ham festede Egenæsløkker (der hans sønn fikk bygget Ledaal). Begravet i den Godtzenske familiebegravelse i Stavanger Domkirke om kvelden 2. november 1788. | ||
| 211 | | Jacob Jørgen Kastrup Kielland Sømme 1909-1996 Tok senere Kielland inn som mellomnavn. Arbeidet en tid på kontor i England og senere på rederikontor i Stavanger og som forsikringsagent der. Startet sammen med en kompanjong maskinforretningen "Jacob J.K. Sømme a/s". Firmaet var i virksomhet frem til 1986, da han som "gammel pensjonist" avviklet forretningen. | ||
| 212 | | Jacob Kielland Foretok en reise til Grønland og deltok senere som lærling med et dansk orlogsfartøy i et tokt til Vestindia. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 213 | | Jacob Kielland 1788-1863 Liksom brødrene ble han oppdratt i Christanis Institut i København 1802-06. Han trådte inn i farens forretning, og overtok sammen med broren Jonas handelshuset "Jacob Kielland & Søn". Gikk opp til prøve for borgerbrev 12. mars 1821, innvilget 21. juni s.å. Virksomheten fortsatte tradisjonen med vekt på eksport av trelast, hummer og sild, i tillegg til havarikommisjon og drift av to skipsverft. Innenlands handel og egen krambod fikk avtagende betydning. Konsularagent for USA 1810 og visekonsul 1830. Da han ikke ville spre et sirkulære som oppfordret til utvandring, ba han seg fritatt for visekonsultjenesten 1863. Hollandsk visekonsul 1815, hamburgsk og preussisk visekonsul 1821, konsularmandatar for Mecklenburg-Schwerin 1824. 14. mars 1821 ble han valgt til forlikskommisær, et verv han beholdt livet ut. Formann for byens representanter fra første gangs valg 24. mars 1821, inntil opprettelsen av formannskap 1837. Var senere i mange år medlem av kommunestyret. I 1833 arvet han "Ledaal" sammen med broren. Huset ble benyttet som sommerbolig. Han spilte i sin ungdom fløyte og klaver. Allerede tidlig begynte han å lide av en øyensvakhet, som etter hvert vanskeliggjorde enhver lesning og skriving. Han var naturlig nøktern men med farens intensitet og arbeidsånd, helt igjennom et arbeidsmenneske, til det ytterste samvittighetsfull og plikttro og dertil utrustet med en sjelden klar forstand. Han var broren Jonas' enearving og døde som en av Norges rikeste. Det ble laget flere portretter av ham, og en gravering utført i København 1806 av Joh. Senn. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 214 | | Jacob Kielland 1825-1889 Oppholdt seg 1837 noen måneder i Gravesend og ble sjøkadett 1838. Secondlieutenant 1844. 1847-48 tjeneste i den franske marine. Ved utbruddet av det slesvig-holsteinske opprøret ble han hjemkalt til å føre kommando over noen troppetransportfartøy i Malmø. Fra 1849 på skip med base i Fredriksværn, fra 1852 med base i Horten. Premierlieutenant 1856. Medlem av Hortens representantskap. 1863 overtok han en tredel av Ledaal med hovedhuset. 1866 avskjed i nåde fra marinen med kapteinløytnants grad.Etter å ha gjennomgått et kurs ved Ås høyere landbruksskole kastet han seg med iver over landbruket og drev Ledaal som mønsterbruk, deltok i landbruksutstillinger og i Landhusholdningsselskapets forhandlinger. Hagen ble omlagt i engelsk stil, flere forsøk ble satt i gang med oppdrett og dyrkning. Samtidig ble han direktør for Stavanger Sjømannsskole og ble innvalgt i byens formannskap, der han i flere år var ordfører. 1874-76 stortingsmann. Politisk utpreget konservativ, spesielt som motstander av forandringer i Grunnloven. 1883 fikk han trykt et foredrag "Kongens Sanctionsret belyst af Grundloven". Medlem av Jærbanens direksjon og styremedlem i Stavanger Kemiske Fabrik og Stavanger Dampskibsselskap. Ridder av Svärdordenen. Fra "Stavanger Amtstidende"s nekrolog: "Kaptein Kiellands Død vil vække store Savn ikke blot inden den enegere Familie- og Vennekreds. Ogsaa som Borger af vort Samfund vil hans Bortgang blive savnet, ikke alene paa Grund af hand personlige Dygtighet, men ogsaa paa Grund af hans Karakters Ærlighed og Retsind og hans ligefremme og usmiskede Væsen." | ||
| 215 | | Jacob Kielland Sømme Student 1881 cand. philos. 1882. Studerte 1882-85 ved Malerakademiet i München og deretter fire år i Paris under Dagnan-Bouveret. Debuterte på salongen i Paris 1887 med bildet "Fornærmet". 1889-90 malte han fiskere på Skagen og bodde så til 1892 i København. Fikk bygget bolig Bergersborg på Jeløya ved Moss 1905. Foruten portretter og landskaper malte han vesentlig interiører med figurer som "I lampelys" (1890, Nasjonalgalleriet i Oslo), "Kvinneforeningen, Jæren" (1903) og "Mor og barn" (1906). Han hadde særlig godt grep på barneskildringer og illustrerte bl.a. "Esthers bog" (2 bind, 1894-95) og Bernt Lies "Peter Napoleon" (1905). Var også karikaturtegner. Utførte skulpturer og fajanser. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 216 |  | Jacob Nielsen Kielland Etter foreldrene arvet han Eve i Heskestad 1 bismerpund smør, 1 bismerpund 3 merker smør i Saurdal i Sogndal, hvorav han solgte 18 merker til broren Lauritz, og 6 spd. korn i Hetland i Birkreim, bortbygslet 4. desember 1701. Han kjøpte dertil sammen med broren Lauritz 31. mars 1698 1 bismerpund 1 mark smør i Haneberg og bygslet 18. november 1695 den del av Nedre Løvaas med sletten som broren Ellef hadde brukt, samt 2. mars 1696 og 18. januar 1699 to anparter i Aarstad. Sr. Jacob Kielland, som (før 1691) hadde hatt borgerskap til Christiansand, synes å ha drevet ikke ubetydelig forretninger. 1693 skattet han til garnisonens underhold i Christiansand 6 Rd. - Høyeste skatt dersteds 24 Rd. og laveste 1 mark, og han hadde mange debitorer rundt i Sogndal og de tilstøtende distrikter. 1701 sees han med sin skute, 4 lester, å ha gjort flere reiser med fiskevarer m.m. til Christiania og Drammen. Han fungerte sammen med broren Lauritz som offentlig beskikket besiktigelsesmann og hadde befatning med havarisaker. Lykken sviktet ham imidlertid fullstendig. 24. august 1708 måtte han selge sitt hus og sjøhus i Sogndalstranden. 13. september s. å. solgte han en tredjedel i skibet "Giertrud Cecilia" for 200 Rd., og 21. november s.å måtte han også skille seg ved hva han hadde tilbake av jordegods. Av tingbøkene fremgår det at han bl. a. var kommet i gjeld til Sr. Tørres Christensen i Mandalen, og av tolder Jens Duns i Flekkefjord var han blitt forstrakt med penger "til hans Skibsrums Befordring til Dunkerchen". Han tok nu for noen tid bolig i Flekkefjord. Rettsprotokollen for Lister (Riksark. Nr. 2297 fol. 5) inneholder følgende tilførsel fra vårsaketinget på Fedde tingsted den 4de mars 1709: "Jakob Nielsen Kielland, borger til Christiansand og boende i Flechefiord, frembkom og tilkiendegav hvor uløkelig hand nu i forbigagne Aar haver mist hans Skibsrum kaldet Dirche Zicilia paa Reise her fra ad Skotland, lad med Trælast, hvorudi han reddede den halve part, og for dette endnu staar i Debet: Tilforne, ligesaa uløkelig, ved Søen forlist een sin Farkost ved Landning, Er nu formedelst saadanne store anstød (disverre) geraaden i gield og saa slet tilstand, at hand fast ingen Raad eller middel veed til sin og børns ernæring, end sige at fortsette sin borgerlige handel og brug, som han hidtil haver stræbt at vedholde, men nu for hannem maa ligge øde; Dette alt i henseende allerunderdanigst at søge Kongel. Naade til nogen hjelp og Rædning igjen - og tilspurde hand nu samtl. Nærværende Almue, om dennem denne hans store modgang ej er bevist? Dertil de Svarede, at det noksom en hver er vitterlig, og beklagede derhos at hannem saa contraire er gaaen, saasom da hand sad med nogen tilstand i sit borgerlige brug, har hand bistaaet en hver som hannem søgt haver, med hvis hand nogenlunde har kunnet komme afsted, omskiønt hand selv hos mange haver taget skade og misbetaling - Herpaa hand da et Tingsvidne af Retten var begierende". Senere bodde han avvekslende i Flekkefjord og på gården Løvås i Sogndal. I 1712 sees han påny å være kommet noe til krefter, idet han da kjøpte en anpart, 28 merker smør, i gården Midbø. Han eiet nå også gården Egeland, 36 merker smør, i Heskestad. I 1717 opptrådte han som befullmektiget i havarisak. Han nevnes 1720 som værende østerpå og 1721 som "velfornemme borger" i et skifte i Sogndal. Død på Hvidbrandsøen ved Haugesund 4. desember 1726 og begravet i Haugesund kirke. Hans sønn Jan sier i sine opptegnelser, etter å ha omtalt farens død:" Der skal sig ingen af verden rose før hand i graven er komen haver hand som andre Syndere udi verden gud høyelig fortørnet saa maatte hand noch tit klage at herren hafde fuld skienchet hans beger som han sagde sig noch at haue fortient den som synes at kunde været klogere det maatte ønskes at vi af andris skade kunde blive viis." | ||
| 217 | | Jakob de Rytter Kielland Diplomingeniør fra ETH, Zürich 1966. Mangeårig industriengasjementer i Afrika og Østen. Ansatt som markedsføringssjef i NEBB-konsernet 1984. Driver Nordre Ramberg gård, Flesberg og firmaet "Stallbua Kielland" der. | ||
| 218 | | Jan Gabriel Kielland Artium 1933. Handelsgymnasium 1934. Opphold i Amerika 1937. Cand. oekon. 1940 (Økonomisk embetseksamen) Innkjøpssjef i Kiellands Fabrikker. Disponent for Fontana A/S fra 1950. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19851221_219_296_1 |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 219 | | Jan Gabriel Kielland Leverte diplomoppgave ved Handelsakademiet 1988. Daglig leder for "Næss sjokoladefabrikk AS". |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 220 | | Jan Høegh Kielland 1900-1976 Middelskoleeksamen 1916. Gikk 2 år på realgymnasium, arbeidet så 2 ½ år ved Pusnes mek. verksted, Arendal, og tok avgangseksamen ve Kristiania tekniske mellemskole på maskinlinjen 1923. Ansatt ved Lillestrøm Bilsentral 1924-25. Handelsskole 1925. Ansatt ved mekanisk verksted i Oslo 1926-33. Var fra 1934 ansatt som formann ved Skabo jernbanevognfabrikk. Har gjennomgått noen kurser i arbeidsledelse og teknisk organisasjon. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 221 |  | Jan Jacobsen Kielland 1693-1765 I en familieopptegnelse fra slutningen av det 18. årh. anføres det at han i sin ungdom ervervet seg midler ved å seile rundt med en slupp og forsynte flåten med proviant under krigen med Sverige. Hvordan det enn kan forholde seg hermed, så kan det i hvert fall sees at Jan Kielland allerede tidlig har hatt noen kapital til sin rådighet. 4. desember 1721, da han nylig var blitt gift, festet han av sin svigerfar en grunn i Sogndalsstranden. Han nedsatte seg der som handelsmann, kalles 1729 velfornemme borger til Christiansand og tok tillike borgerskap i Stavanger. En av stiftamtmannen 14. juni 1727 autorisert regnskapsbok er ennå bevart. Hans virksomhet omfattet alminnelig kjøpmannshandel, pengeforretninger, skipsrederi samt fiske i Sogndalselven. Han ses bl.a. å ha hatt varige forbindelser på Bragernes, dit han avskipet fiskevarer. I et dokument, datert Stavanger 5. november 1743, ansatte han sin formue til ca. 3000 Rd. Han eiet 1 bismerpund 3 merker smør i Saurdal, som 15. mars 1730 blev bortbygslet, og kjøpte derhos: 2. oktober 1732 2 bismerpund 6 merker smør i Nedre Aamot med odel og åsete, hvilken gård han allerede 1734 bortbygslet og 11. mars 1761 atter solgte; 4. mars 1737 1 mark smør i Gytland, solgt 10. november 1738, og 11 merker smør i Ytre Myland, solgt 14. november 1740; 8. januar 1741 1 løp 1 bismerpund 19 merker smør og 5. april 1743 17 merker smør i Haneberg, atter solgt 3. februar 1765; enn videre 2 bismerpund smør og 11 merker smør i Aarstad, solgt 19. mars 1744 og 29. mars 1753, samt 10 ½ merker smør i Øyestad, solgt 14. november 1748. Allerede 24. februar 1724 hadde han kjøpt 1/6 i Sogndal kirke for 113 Rd. Senere tilkjøpte han flere anparter, så at han kom til å eie 5/8 i kirken. 4/8 solgtes 18. desember 1765 for 370 Rd., mens 1/8 etter hans bestemmelse av sønnene blev skjenket sognets fattige 9. januar 1769. De offentlige protokoller viser at Jan Kielland har sittet i temmelig utstrakt virksomhet, og at han ubetinget har vært stedets betydeligste handelsmann. At han også har nydt distriktets aktelse og tillit, synes å fremgå av de mange verv som verge og lagverge, som var ham overdratt. På sine gamle dager opphørte han med handelen og tok bolig på Haneberg. Noen offentlig skifteforretning etter ham finnes ikke, men det er grunn til å anta at han etterlot seg en etter forholdene betydelig formue. Det er fra hans siste år oppbevart noen få opptegnelser, som tyder på at han har vært en meget religiøst anlagt mann. | ||
| 222 | | Jan Kielland Artium 1920. Cand. Med. 1927. Praktiserte privat ved Bryn i Ø. Aker til 1933, var samtidig skolelege ved Østensjø skole og samtidig kommunelege i Aker. Gjorde kandidattjeneste ved sykehus i Oslo og Bergen 1934-36, assistentlege ved sykehus i Bærum og Trondhjem 1937-40. Deltok i Krigen i Norge 1940 som lege for troppene i Nord-Trøndelag. Reservelege ved Haukeland Sykehus, Bergen til 1944, da han ble kst. overlege ved Aust-Agder og Arendal sykehus, Arendal. Praktiserte fra 1946 privat i Oslo som spesialist i indremedisin. Han var formann i Bjørnsonforbundets Kristianiaavdeling 1923-25. Suppleant til, eller medlem av styret i A/S Norsk Musikforlag 1930-38. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 223 | | Jan Kielland Stang Realskoleeksamen 1951. Eksamen ved yrkesskole 1951. Ved flyteknisk skole på Kjevik. Teknisk sjef. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 224 | | Jan Magne Kielland Engroshandel med kjemiske produkter. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 225 | | Jan Ragnar Belgau Sønn av gårdbruker Ragnar Johansson, f. 7.9.1910 og h. Maj Ester Frykholm, f. 21.5.1921. Cand. med. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 226 | | Jan Theodor Kielland født 3. mars 1877 i Ramnes. Student 1894. Offiser 1897. Premierløytnant 30. oktober 1897. Var året 1898 ansatt ved underoffiserskolen i Bergen. Eksamen fra den militære høyskole 1901. Kaptein 20. oktober 1901. Aspirant i generalstaben 1902-06, samtidig kompanisjef i Bergenske brigade. Reiste 1908 til Kongo som offiser i den belgiske koloniarmé, vendte hjem 1914 som kommandant av kl.1 (svarende til major). Ble sjef for 4. hjulrytterkompani, Bergen, inntil 1922. Begynte 1915 med assuransevirksomhet, fra 1916 disponent for Bergens Aktiebureau A/S. Drev dessuten forskjellig forretningsvirksomhet i Bergen. Ble 1925 major og sjef for Vefsen bataljon, s.å. overflyttet til 3. infanteriregiment som garnisonerende major og nestkommanderende ved regimentet. Var i denne stilling ved krigsutbruddet 9. april 1940. Ved overgivelsen av regimentet 14. april s.å. ble han som krigsfange ført til Oslo og innlagt på Militære sykehus. Utskrevet derfra 27. mai og frigitt. Gikk 1942 av med pensjon. Fungerte 1942-45 som utskrivningssjef i Arbeidstjenesten. Bodde i Oslo til sin død der 24. januar 1960. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 227 | | Jan Theodor Kielland 1803-1844 Etter farens død kom han i huset hos sin morbror schichtmester Kruse på Kongsberg, hos hvem han dog var mest sysselsatt med kontorforretninger, inntil han i sitt 18de år dro til Christiania for å studere bergvidenskap. Han tok artium i 1824 og begynte derpå, drevet av sin tilbøyelighet, å studere teologi. For å kunne fortsette sine studier måtte han gi privatundervisning, og dette, i forbindelse med svakelig helbred, gjorde at han først i 1829 kunne ta embedseksamen, med karakteren Laudabilis. Han utnevntes 10. juli 1830 til pers. kap. i Øyer, 5. mars 1834 til res. kap. i Melhus og 29. mars 1838 til sogneprest i Haa. Han utga 1839 en Bibelhistorie for Børn & Ældre, bearbeidet etter Fr. L. Zahns bibelske historie, 1843 anonymt "Kort Fremstilling af missionssagen" og 1844 en oversettelse av "Skovstjernen eller en svensk Missionærs Ungdomshistorie". "Elskelig var hans personlighet, kjærlig overbærende, mild, tålmodig, selvfornektende og ydmyg. Der hvor hans helbred tillot ham å virke, viste han sig som en meget skarpsindig og viljekraftig mann". |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 228 | | Janicke Lund Datter av skipsmegler Christian Lund, f. 6. august 1892, og h. Inger Sophie Hassel, f. 23. juli 1902. Handelsgymnasium og artium 1946. | ||
| 229 | | Jens Henrik Bie Skipper. Omkom ved briggen "Sokendal"s forlis på den engelske kysten i desember 1871 | ||
| 230 | | Jens Jacobsen Bull (Forklaring på hvorfor vi ikke finner Johanna Margaretha hverken døpt eller gift i kirkebøkene fra Time) Notater : Time, Lye 154. Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull 91.3k. Tønsbergs Historie bind III, del 2, s.1155.3g. Jens var prest på Lye 1753-1800. Han var fødd 1718, døypt 17. februar i Tønsberg, der far hans var kjøpmann. Faddere: "Maren sal. Hr. Otto Ørbech's Kirsten Mogens Henrichsen's, Hr. Jens Ørbech, Ejlert Henrichsen, Nicolay Nørholm". Faren var komen frå Danmark og heitte Jacob Jacobson Bull. Mora, Marta Ottesdtr. Ørbech frå Ringebu, var av norsk ætt. Dei hev jamvel i seinare tid funne ut at ho var ætta frå Halvdan Svarte. Jens Bull gjekk på skule i Helsingørog vart student i 1736, cand.teol. 1739. Denne "yngste av Jacobs 12 søner" vart 6.oktober 1742 sett til hjelpeprest hjå Gert Faye i Holt, men da kallet ved Fayes døde vart delt, tok Bull same år avskjed fra menigheten, og reiste til København for å "sollicitere", bestyrte herunder 1752 i 1-1/2 år i vacansen Lyderslev kall på Sjælland. Vigd til prest i 1743. 23.februar 1753 vart han sokneprest på Lye og var komen i kallet før 19.november same år. 2 år seinare 16.september 1755 vart han gift med Akseliane Christine Smith, f.20.9.1737, dotter til stadskaptein og kjøpmann Lauritz Andersson Smith og kona Johanna Margareta Leigh. I 1757 vart han prost, som han var til 1771. Han hev alltid vorte kalla "prosten på Lye". Akseliane døydde 23.november 1762, gravlagd 20.november i open gravstad i koret i Domkyrkja. Dei hadde hatt minst 5 born, av dei var det 3 døtre som vaks opp. Noko seinare vart Jens gift med Kirsten Vincentsdtr. Stoltenberg, Tønsberg (sjå denne). Med henne hadde han 4 born. Jens Bull hadde mykje sorg i huset. Verst var det visst då dei to sønene bleiv i Hinnalands-tjørnet 3. adventssundag 1785. Den andre kona hans døydde 1772. Men alt bar han med kristelegt tolmod. Når ein leitar etter noko som hev hendt i dei mange åra han var prest, so vert ein ikkje alltid glad med Jens Bull. Kyrkjeboki hans er ei av dei verste bøker ein kan få tak i. Stygt skreiv han og so smått at det mest ikkje er lesande, og det verste er at mange av dei ting ein leitar etter, slett ikkje finst i boka. Han kjende alle folk i bygda, og det leit han på. Det ser ut som han hev vore i kyrkja, døypt born og gravfest lik o.s.v., men ingen ting skrive før han kom heim. Då skulde alt skrivast etter minnet. So gløymde han mange ting, skreiv galne namn og bokførde mange ting soleis at ingen no finn meining i det. Men endå hev han hatt ei makt i kyrkjelyden som ingen annan prestder i soknet. Derfor hev han vorte meir enn ein vanleg pret. Når folk i gamle dagar ville rosa ein prest, so kunne dei aldre gjera betre enn som so:" Det var mest som du skulle høyrt gamle prosten på Lye". Hjå honom søkte folk råd i alle sorger. Han visste råd for alt, og han hadde makt til alt. Mangla dei pengar, so kunne han låna deim. Hadde dei mist ein ting so fekk dei preten til å "syna att". Dei trudde han hadde "Svarteboki", og han hadde slik mannakjennskap at han mest alltid fekk den skuldege til å ganga ved det han hadde gjort. Ein dugande talar må han ha vore. Både bispar og andre let vel når dei hadde høyrt han. Då han vart gamal hadde han jamt hjelpeprest. Ingen av de 3 sønner nådde voksen alder, men på kvinnesiden har prosten en stor etterslekt av navnene Kielland, Arentz, Scheel, Zetlitz m.fl. To av hans døtre i 1. ekteskap er oldemødre til forfatteren Alexander Kielland. Hans 2 døtre i 2. ekteskap giftet seg med bønder i Lye, og deres etterkommere har delvis opptatt navnet Bull som slektsnavn. Tok avskjed som prest 1800 med 100 rdl. i pensjon av kallet og fikk bruke et stykke av Lye-marken som kaltes Garpestad-slåtten. Videre fortelles i et brev - dat. 4.1.1887 - fra kirkesanger Vellesen til daværende cand.jur. Marc. Bull:"Om sogneprest Bull gik der mange sagn. Han var begavet med spådomsånd, bl.a. forutså han, at den 7de prest i embedet efter ham skulde opdyrke en større myrstrækning mellem prestegården og Vestly og vilde komme til at ende sine dage i prestegjeldet ligesom ham selv. - Sogneprest Gunnerus (Ditlef Bernhardus Gadbusch Gunnerus, d.1872 på Lye præstegaard) var den 7de prest og han opdyrkede straks, han hadde tiltraadt embedet, omhandlede myrstrækning - og fik først senere høre om spaadommen. Gunnerus døde paa prestegaarden efterat ha tat avsked og besluttet at tilflytte Hamar". - - "En søndag Bull forrettet i annexet Gjæsdal, druknet to av hans sønner ved at flade igjennem isen paa Hinnelandstjernet ikke langt fra prestegaarden. Han merket det paa sig under gudstjenesten, avsluttet denne snarest og reiste hjem. Da man der fortalte ham den sørgelige begivenhet, sa han, at han allerede vidste det". Barn i første ekteskap som vokste opp: a. Johanne Margrete, f.21.7.1756, d.31.3.1818, g.m. agent Gabriel Schanche Kielland. b. Marta Dorothea, dpt. 29.7.1757, d.17.2.1827, g.m. krigskommissar Hans Sigvard Arentz. c. Maren Elisabeth. dpt. 11.9.1761, d.28.1.1801, g.m. presten Jens Zetlitz. I andre ekteskap: d. Akseliane Kristine Jensdtr. Bull (sjå denne), f.1765, konfirmert 1775, g. 7.12.1789 m. Ola Olson Eikeland, Time. e. Vincents, f.1767, konf. 1779, d. 11.12.1785. f. Karen Pernille, f.27.3.1769, konf. 1779, g.6.12.1790 ,. Per Torleivsson Tjensvoll. Dei budde på Norheim. g. Jakob, f. 1771, d. 11.12.1785. | ||
| 231 | | Jens Zetlitz 1761-1821 Sogneprest i Kviteseid. I 1789 utgav han et omfangsrikt bind "Poesier", 1795 "Psalmer og Sange for den norske Bondestand", 1800 "En norsk Høst" m.fl. Hans forsøk i folkelig diktning er belærende og moraliserende etter tidens smak. Høyest når han i sin naturlyrikk ("Til Vaaren") og i sine selskaps- og drikkeviser. C. N. Schwach utgav "Zetlitz' Samlede Digte" (2 bd., 1825). Hans "Reyse fra Stavanger til Wigedahl" i Aaret 1800 og det landskapsbeskrivende diktet "Egenæs" er utgitt av J. H. Lexow (1968 og 1969). | ||
| 232 | | Jens Zetlitz Kielland 1873-1926 Student. 1892, cand. philos. 1893. Studerte jus, men fullførte ikke studiet. Debuterte 1900 som forfatter med fortellingen "Eugenie", en kjærlighetshistorie fra Frankrike. Følgende år kom en bredere anlagt sosial skildring: "Byen med det store Hjærte". Siste halvdel foregår i Kristiania i 1890-årenes jobbeperiode. Begge romaner har lett, flytende språk, men er uten originalitet. Bedre er hans vestlandsskildringer "Rægster" (1901), "Ane-Marie. En Jæderhistorie" (1903), og "To Brødre" (1906). "Menneskers Veie" (1910, oversatt til tysk 1911) er en ekteskaps- og skilsmissehistorie. Alexander Kielland brevvekslet mye med sin sønn Jens Zetlitz, og sønnen har fortalt mye om farens personlige venner, blant annet. - Han var journalist i Verdens Gang, og faren gir ham råd om hvordan han skal arbeide som journalist. Jens skrev også gode bøker i Kiellands stil, men slo ikke gjennom. - Han hadde ansvaret for flyttingen av eiendelene til Molde, og var den som takket for deltakelsen ved farens begravelse. | ||
| 233 | | Jens Zetlitz Monrad Kielland Student 1884. Gikk deretter i murerlære to somre og arbeidet på arkitektkontor mens han studerte ved den tekniske Skole i Christiania om vinteren. Gjennomgikk fra 1887 den tekniske Høyskole i Berlin. Fikk 1890 ansettelse ved en fabrikk i Ludwigshafen, deretter en kort tid i Halle. 1892 førstemann hos arkitekt Hans Giesbach i Berlin. 1894 etablerte han seg som arkitekt i Bergen. Professor i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole i Trondhjem 1912-18, senere praktiserende arkitekt i Kristiania. Har i Bergen oppført en rekke offentlige og private byggverk. Handelsgymnaset, jernbanestasjonen (oppført 1909, fredet 2002), kongeboligen "Gamlehaugen" " (oppført 1899-1900), to fulle kvartaler i "neohanseatisk" stil med forretningsgårder sør på Bryggen, samt en rekke villaer. Han tegnet også deler av interiøret på Gamlehaugen, inklusive møbler til hallen. St. Olafs kyrkje i Balestrand 1897. Rødven nye kirke 1907. Deltok i restaureringen av gamle byggverk på Vestlandet. Flere av hans bygninger i Ålesund er nå fredet. Utga 1916 sammen med fotograf A.B.Wilse "By og bygd i Stavanger amt" (1916) og serien "Norske hus og hjem, bygningskunst og bohave" i åtte bind (fra 1919). | ||
| 234 | | Jo Stang Utdannet i Oslo, Paris og Warszawa. Malt ekspressive figurscener, ofte Paris-motiver med groteske masker. Ved siden av abstrakt-ekspresjonistiske malerier har han tegnet idrettsmotiver, karikaturer og fabulerende bilder i tusj og penn. Arbeidene hans er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Kulturdepartementet, Bergen Billedgalleri, Trondheim Kunstmuseum. I Oslo Konserthus henger maleriet "Påfugldansen". Museet for samtidskunst i Oslo eier 3 arbeider av ham. Boken "Jo Stang. Blant syklende prelater, dansen og leken" 2000. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 235 | | Johan Christian Vilhelm Lund 1873-1949 Sønn av distriktslege i Stange Johan Christian Lund f. 1830 d. 1906 og h. Edvarda Mette Katrine Koren, d. 9. januar 1928 Cand. med. 1899. Ble 1907 kommunelege i Stange, og var distriktslege i Stange 1918-24. Var siden jernbanelege og privat praktiserende i Stange. | ||
| 236 | | Johan Fredrik Kielland Artium 1931. Begynte å studere jus, men avbrøt studiene 1933 og ble ansatt på skattefogedkontoret i Oslo. For å bevare Kielland-navnet i skattefoged Kiellands etterslekt, ble han ved bevilgning av 28. september 1942 adoptert av sin mormor med slektsnavnet Kielland. Cand. jur. 1945, og ble samme høst politifullmektig i Oslo. Fra 1950 var han ansatt i Statens Pris- og Rasjoneringsinspeksjon som sjef for Oslo distrikt. Formann Norsk vektløfterforbund 1954-64. Han var den første som fikk Norsk vektløfterforbunds hederstegn (1962). |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 237 | | Johan Peter Thams Meidell Sønn av grosserer Johan Peter Thams Meidell, f. 22. september 1860, d. 5. september 1934, g. 24. september 1891 Birgitte Fredrikke Kahrs, f. 31. mai 1861, d. 14. september 1940. Handelsgymnasium 1916. Etter utdannelsesopphold i Amerika 1917-18, deretter i Frankrike, ble han 1920 ansatt i sin fars agenturforretning "P. Meidell". Var fra 1928 ansatt i firma for elektriske husholdningsapparater i Bruxelles, til 1938, da han ble kontorsjef i agenturforretning i Oslo. 1940 ble disponent for Sigerfjord Sildindustri. Startet 1948 egen agenturforretning i Oslo i amerikansk råtobakk. Er fra 1953 samtidig kontorsjef i firmaet P. Meidell. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 238 | | Johan Richard Krogness Kielland 1922-1986 Etter en tid til sjøs arbeidet han på Rise gård i Oppdal under krigen. Gikk fra høsten 1945 mekanikerkurs ved Kjevik flyplass. Har siden vært mekaniker ved "Orkla Metall", avbrutt av 2 år til sjøs som mekaniker med M/T "Melanie". |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 239 | | Johan Stang Sønn av kjøpmann Hans Johansen Stang fra gården Stang i Enebak, f. 7. mai 1875, d. 1957, og h. Emilie Christiansen, f. 23. september 1877. Artium 1920, cand. med. 1927. Var kandidat ved sykehus i Aker og Tønsberg 1927-28, assistentlege ved sykehus i Oslo og Bærum 1929 - 32. Vikarierte deretter år noen måneder for overlegen ved Oppland fylkessykehus, Lillehammer, og ble så reservelege ved Lovisenberg sykehus, Oslo, kirurgisk avdeling, til 1936. Kom da til Rikshospitalet, først som assistentlege ved den kirurgiske polyklinikk, fra 1939 som assistent ved patologisk - anatomisk institutt. Praktiserte samtidig privat som lege i Lillestrøm. Ble 1940 beordret som skipslege på P/S "Norge". Omkom ved dettes senking ved Narvik 9. april 1940. Studiereiser til Wien og Budapest 1936, til London og Paris 1938. Han har utgitt flere medisinsk-vitenskaplige publikasjoner. Minnetavle ble 1947 avduket i Rikshospitalets laboratorium for patologi. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 240 | | Johann Ludwig Wegner Johann Ludwig Wegner er sønn av Benjamin Wegner 1795-1864 og hustru Henriette Seyler 1805-1875. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 241 | | Johanna Anna Sophie Dorothea Kielland Oppholdt seg flere år i utlandet, navnlig i München, og utdannet seg i akvarell- og emaljemaling, og arbeidet deretter med denne sin kunst i gullsmedforretninger i Christiania og Bergen. I 1894 foretok hun for sin ytterligere utdannelse en reise til Wien, og var fra 1895 bosatt i München, hvor hun en tid var ansatt i det norske konsulat. Reiste 1920 tilbake til Stavanger. Ugift. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 242 | | Johanna Margaretha Kielland, født Bull 1756-1818 Datter av Jens Jacobsen Bull, f. i Ly 21. juli 1756, d. i Stavanger 31. mars 1818 og h. Axeliana Christina Lauritzdtr. Smith, f. i Stavanger 20. september 1713, d. der 23. november 1762. Hun var en elskverdig og meget klok kvinne med et av naturen noe tungt sinn, og utgjorde med et rolig sinn motvekt mot ektefellens livlige planlegging og foretagende. Etter hennes død karakteriserte hennes mann henne slik: "Hun besværede verken Hjerne eller Hjerte med de speculative, de mystiske Religions Sætninger, men desmere baade i Betragtning og Udøvelse den praktiske Religion". Parken omkring Ledaal, området kalt Hannasdal, var vesentlig hennes verk. Foruten flere silhuetter ble det laget et miniatyrbilde malt på elfenben. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 243 | | Johanna Munch Seaver 1925-2020 Eksamen fra Vassar College 1948. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 244 | | Johanne Kielland Servoll Doktoravhandling 2014: «Den norske auteuren. En begrepshistorisk analyse», seksjon for film- og fjernsynsvitenskap ved avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen på Lillehammer. I januar 2020 utkom en biografi om Vibeke Løkkeberg skrevet av Johanne Kielland Servoll under tittelen Vibeke Løkkeberg. En kunstnerbiografi. Johanne Kielland Servoll: Vibeke Løkkeberg - En kunstnerbiografi (Fagbokforlaget 2020) ISBN 9788245023817 |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 245 | | Johannes Bugge Piene Student 1892. cand. philos. 1893. Statens kunst- og Håndverksskole 1894, akademiet i Antwerpen 1895, Berlin 1896, Paris 1897, England og Italia. Foretok 1903 en studiereise til Belgia, Schweitz, Italia, Østerrike-Ungarn, Tyskland og København. Han var lærer ved den Kvinnelige Industriskole i Kristiania 1901-46. Ble 1910 overlærer ved Kristiania Tekniske Skole og 1913-19 tillike sekretær og bibliotekar ved samme. Avskjed 1944 ved oppnådd aldersgrense, men fortsatte som foredragsholder i "Stil- og formlære" for bygningsklassen til 1951, og fungerte fortsatt som sensor i frihåndstegning.Av arbeider kan nevnes en frise over Sigmund Brestesons saga på Anne Kures hotell, Voksenkollen (nå brent). Videre altertavler til Nydalen kapell, Talvik kirke og Antananarivo (?) kirke på Madagaskar. For øvrig har han vesentlig beskjeftiget seg med portrettmaling og har en rekke billeder i Oslo bymuseum, på universitetet, i frimurerlosjen samt i private samlinger. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 246 | | Johannes Jan Gustavus Kielland 13 år gammel kom han til Trondhjem for å være i huset hos cand. theol. Olaus Wullum og motta undervisning hos ham, og ble der til 1840. Da foreldrene nødig så at han fulgte sin tidlig ytrede lyst til å gå til sjøs, fikk de ham 1841 anbragt ved handelen hos O.P. Moe i Christiansand. Lysten til sjøen vedble imidlertid å vokse, og 1842 gjorde han sin første sjøreise med fartøy fra Christiansand. Samme år ble han opptatt som navigasjonselev ved sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, hvorfra han tok avgangseksamen 1844. I 1845 gjorde han en reise til Sortehavet med Jacob Kielland & Søns skip "Ledaal", og fór derpå 8 år med fartøyer fra Christiansand, 1848-51 som førstestyrmann og 1851-54 som fører av skipet "Balder", som i denne tid gjorde reiser til Syd-Amerika. 1855-59 førte han briggene "Favoriten" og "Ørnen" av Stavanger og vinteren 1859-60 statens postdampskip "Constitutionen". I 1861 kom han i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs tjeneste og var fører for dampskipene "Nidelven", "Haakon Jarl", "Trondhjem", "Tordenskjold" og "Olaf Trygvesøn" inntil 1874. Han ble da ansatt som inrulleringsbetjent i Mandal, og ble 1880 i samme egenskap forflyttet til Fredrikstad. Fra denne stillingen tok han avskjed 1903, og bosatte seg 1907 i Kristiania. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 247 | | John Clark Rice Eksamen fra Harvard universitet i 1933. Han ble på nytt gift i Manchester, Massachusetts den 10. Oktober 1951 med Lucy Carnegie Sprague. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 248 | | Jon Erling Kielland Ansatt hos malermester Buer siden 2005. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
|
| 249 | | Jonas Schanche Kielland 1863-1925 Student 1881 cand. jur. 1886. Fullmektig hos sorenskriveren i Karmsund og Hæsbø. 1889-1910 Overrettssakfører i Stavanger. Kst. borgermester der 1911. Stortingsmann 1910-12, permittert derfra grunnet sykdom. Ble 1917 kriminaldommer og 1919 byfogd i Stavanger. Medlem av bystyret i Stavanger i mange år fra 1902, medlem av formannskapet 1902-04 og 1908-10. Ordfører 1908-09. Var 1897-98 formann for ligningskommisjonen, 1900-02 for overligningskommisjonen. Han var medlem av direksjonen for Stavanger Privatbank og for A/S Tou fra 1900, samt et par år fra 1910 medlem av direksjonen for Egersund fajansefabrikk. Han var Ledaals siste private eier. Bodde der 1895-1925. | ||
| 250 | | Joron Augestad Hvinden Datter av godseier og gårdbruker Lars Jacob Hvinden, f. 16. september 1866, d. 18. april 1959, og h. Joron Augestad, f. 15. mars 1885, d. 1972. Middelskoleeksamen 1931. Pensjonatskole i Paris 1934-35. Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1936-38. |
Eier av original/Kilde: Slekten Kielland |
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
Norwegian